Utstøting
- Fra tid til annen argumenteres det som om åpen og synlig fattigdom nærmest er et kvalitetstegn ved samfunnet. Det hevdes at vi må venne oss til tigging, hjemløse og åpent narkotikasalg som et varig (og voksende?) innslag i bybildet. Vi har store problemer med å følge et slikt resonnement. For et velferdssamfunn, basert på sosiale likhetstradisjoner, er det helt avgjørende å bekjempe fattigdom og ikke akseptere at flere og flere lever i sosial nød, uten at vi gjør annet legge penger i tiggerkoppen.
- Oppgaven er i stedet å gjøre alt som står i vår makt for å angripe årsakene til at folk faller utenfor. Når man sliter eller støtes ut av samfunnet, må alle ressurser settes inn for å gi folk en ny mulighet for å få et godt samfunnsmessig liv og trygge boforhold. Den økende narkotikaomsetningen får for eksempel fortsette, uten at menneskene som er rammet får tilstrekkelige tilbud om hjelp og rehabilitering, samtidig som altfor lite gjøres for å komme narkotikatrafikken til livs. Eller for å sitere Dagbladets John Olav Egeland: «Den åpenlyse omsetningen og bruk av stoff tyder på en økende aksept for at enkelte grupper kan unndra seg deler av samfunnskontrakten uten at det får konsekvenser. Det er en effekt at vi i økende grad plasserer rusmisbrukerne i en utslettende offerrolle de raskt aksepterer og utnytter. Slik tar vi fra dem ansvaret for eget liv og for fellesskapet, men også det menneskeverd de har krav på.»
- Erling Dokk Holm var inne på det samme da han i Dagbladet i sommer skrev: «Kan det hende at avstigmatiseringen av tiggeren på broen ikke resulterer i annet enn at jeg får mindre tillit til samfunnets evne til å være et reelt fellesskap? Kan det hende at tildelingen av verdighet bare er en måte å forsvare en ulikhet på, som er uforsvarlig?» Han får følge av dommer og ekspert på menneskehandel Hanne Sophie Greve, som til Bergens Tidende søndag sa at forbud mot tigging vil være viktig i kampen mot menneskehandel. Vi har i det hele tatt liten nytte av fattigdomsromantisering, men desto større behov for en sjenerøs, målrettet og konkret arbeids- og sosialpolitikk som går til roten av problemene med sosial utstøting.
