- Hasj, kokain...? Hva vil du ha? En mann halvt hvisker, halvt roper mens han klyver fram fra skyggene i en sidegate, før han stopper litt opp for å vente på responsen fra Klassekampens utsendte.

Det er en helt vanlig fredagskveld på Grünerløkka i Oslo, et område som tiltrekker seg et relativt representativt utvalg av hovedstadens unge voksne, for shopping og natteliv.

I alle år har hasjselgere her fristet med de brune klumpene for hundre kroner grammet. Nå står også den langt farligere kokainen på menyen. Og det hvite pulveret er både billigere og mer populært enn noen gang. I aldersgruppen 21 til 30 år har så mange som ti prosent brukt stoffet. Det snakkes om en tredobling i kokainmisbruket på ti år.

UD til Colombia

Forrige måned avdekket Aftenposten at Oslo-politiets prestisjeprosjekt for kokainbekjempelse «Operasjon hvit snø» er lagt ned på grunn av ressursmangel.

Men mens kokainkrisen debatteres så fillene fyker i stortingssalen, rusmisbrukerorganisasjoner, politi og riksmedia, hersker det full ro i utenriksdepartementet (UD).

UD sendte i forrige uke både statssekretær Gry Larsen og seksjonssjef for Latin-Amerika Hege Araldsen til Colombia, verdens største kokainprodusent og eksportør. Men da UD torsdag i forrige uke møtte kolombianske myndigheter, sto ikke kokainproblemet på agendaen, ifølge UD.

Både Kripos, Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) og Justisdepartementet antar at mesteparten av den norske kokainen kommer fra Colombia. Det kan dreie seg om så mye som 80 til 90 prosent, ifølge Justisdepartementet. Ifølge FNs narkotikastatistikk eksporterer Colombia i dag mer enn alle andre kokainprodusenter til sammen. De kolombianske narkokartellene er også alene om å ha direkte tilgang til Atlanterhavskysten, som er hovedruten for kokainen som når Europa og Norge.

Forbindelser til kartell

Som medlem av Det europeiske frihandelsforbundet (Efta) har Stoltenberg-regjeringen startet forhandlinger med Colombias regjering, ledet av president Álvaro Uribe Vélez. På UDs nettsider om forholdet til Colombia står det at «de bilaterale forbindelsene er gode». Men er UD klar over hvem de forhandler med når de setter seg til bords med Uribe-regjeringen?

I en intern rapport fra USAs forsvarsdepartement som lister opp de viktigste kokaintoppene i Colombia, datert 1991 og offentliggjort i 2004, har den nåværende presidenten en prominent plassering.

«Nr. 82: Alvaro Uribe Velez — en kolombiansk politiker og senator som samarbeider med Medellin-kartellet på høyt regjeringsnivå […] Uribe hadde forbindelser til forretningsvirksomhet som var involvert i narkovirksomhet I USA […] Uribe har arbeidet for Medellin-kartellet og er en nær personlig venn av Pablo Escobar Gaviria», står det i rapporten, referert i det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek. Pablo Escobar var leder for Medellin-kartellet og regnes som historiens største narkobaron.

Men det finnes mer som gir grunn til bekymring om Uribes rulleblad også i seinere tid. USAs narkopoliti DEA beslagla laster med kjemikaliet kaliumperenganat nok til å framstille 500 tonn kokain fra Uribes valgkampmanager Pedro Moren. Det framgår av et frigitt dokument signert DEA-leder Donnie Marshall i 2001, måneder før Uribe ble valgt til president for første gang.

Etter parlamentsvalgene i 2002 uttalte Salvatore Mancuso, da leder for den kokainfinansierte paramilitære gruppen AUC, at han kontrollerte 35 prosent av landets kongressrepresentanter og håpet å øke andelen ved neste valg. Seinere ble en rekke kongressrepresentanter, de aller fleste fra Uribes regjeringskoalisjon, dømt og fengslet for forbindelser til AUC og andre narkokarteller.

Ønsker dialog

Statssekretær Gry Larsen svarte ikke på Klassekampens spørsmål om hvorvidt UD har satt seg inn i de svært alvorlige kokainrelaterte forholdene som hefter ved Uribe-regjeringen. Larsen skriver i en e-post til Klassekampen at hun er i Colombia for å delta på en konferanse om miner, men at hun også hadde tatt opp menneskerettighetsspørsmål med kolombianske myndigheter og representanter for sivilsamfunnet.

Larsen skriver at «Norge arbeider først og fremst gjennom FN […] for å bekjempe organisert kriminalitet og narkotikaproduksjon».

Videre skriver statssekretæren at kolombianske myndigheter ønsker dialog med Norge, og hevder at «sivilsamfunnet i Colombia» er enig i dette. Men verken hun eller de andre Klassekampen har kontaktet i UD og justisdepartementets politiavdeling, kan si at den norske regjeringen noen gang har tatt det opp som et problem med kolombianske myndigheter at Norge oversvømmes av kolombiansk kokain. Det vekker reaksjoner.

- Må protestere

Talsmann for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Eric Johanssen mener det er én ting å la være å isolere en regjering som ikke har klart å bekjempe narkotikaproduksjonen i landet. Noe helt annet er å gjøre avtaler med en regjering som er en del av selve narkotikaproblemet.

- For meg virker dette helt hårreisende, når vi vet at Colombias regjering har så tette og veldokumenterte bånd til kokainkartellene, sier Johanssen til Klassekampen.

Johanssen forklarer at RIO allerede for tre år siden advarte om at kokainbølgen var på vei til Norge, men at oppfordringen til regjeringen om å ta saken på alvor ble møtt med døve ører.

- Hva må de som selv har hatt problemer med kokain, og deres familier som har lidd under dette, tro når regjeringen reiser til Colombia uten å stille krav til myndighetene der, mens kolombiansk kokain rammer Norge som aldri før?

Også Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS), som organiserer de pårørende til narkotikamisbrukere i Norge, stiller seg undrende til at kokainproblemet ikke står i sentrum når UD møter kolombianske myndigheter. Organisasjonens generalsekretær Kari Sundby understreker at hun ikke er ekspert på kolombianske forhold, men mener likevel at dersom det er riktig at det festes en slik tvil ved Uribe-regjeringens forhold til narkokartellene, så bør regjeringen ta dette alvorlig.

- Særlig tatt i betraktning det økende kokainproblemet vi sliter med i Norge nå og det faktum at regjeringen vår har lovet å satse på forebygging, sier Sundby til Klassekampen.

Baronen og baronessen

Da Medellin-kartellet ble grunnlagt i 1976, fantes det knapt kokaplanter i Colombia, og råstoffet ble hentet fra Peru og i noen grad Bolivia, mens de nødvendige kjemikaliene bli kjøpt av amerikanske og europeiske selskaper. Markedet var USA.

Europa var ubetydelig som marked, og i den grad stoffet var å se i Norge, var det mot slutten av 1980-tallet da meglere og spekulanter sniffet kokain gjennom opprullede tusenlapper, gjerne fra BMW-panseret eller toalettlokket på in-stedet Baronen og Baronessen i Oslo.

Koka eller sult

Men på 1990-tallet skjedde det noe. Drevet av fallende priser på jordbruksprodukter, begynte fattige kolombianske bønder i hundretusentall for første gang å dyrke koka.

Klassekampen har snakket med en av dem som på den tiden gikk over til å dyrke koka i provinsen Sur de Bolívar, nordvest i Colombia. Dette er et av de viktigste områdene for produksjon av den kokainen som sendes til det stadig voksende europeiske markedet, antakelig også Norge. «Yojairo», (et svært typisk navn i Colombias nedre sosiale sjikt) som han kaller seg av frykt for represalier mot familien, forteller at det var den såkalte «økonomiske åpningen», med liberalisering av landbruksimport, som fikk prisen på mais og bønner til å rase, og rev livsgrunnlaget bort for befolkningen i Sur de Bolivar.

- For oss handlet det om å gå over til koka eller sulte, sier han på telefon til Klassekampen.

Det var på den tiden at de høyreekstreme paramilitære gruppene begynte å ta kontroll i Sur de Bolivar-området og bidro til kokadyrkingen. Amnesty International, Human Rights Watch og en rekke kolombianske menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert at de paramilitære samarbeidet med den kolombianske hæren og regjeringen. Yojairo så selv hvordan de paramilitære tvang fattige bønder fra jorden sin.

- Jeg kan kjøpe jorda av deg, eller av enken din, var den vanligste åpningsreplikken da de kom på døra til fattige småbønder, sier Yojairo. Han forklarer at de som flyktet måtte velge mellom slumtilværelsen i byene eller å reise dypere inn i jungelen, der det eneste mulige levebrødet var å bryte ny utmark til kokadyrking.

Han sier at de samme paramilitære gruppene som jagde folk vekk fra jorden og tvang dem til å dyrke koka, også kjøper kokaen og bruker den til kokainframstilling.

- Det hele med tillatelse fra myndighetene. I landsbyen min bodde de paramilitære sjefene på et hotell hundre meter unna politistasjonen og ti minutter fra en militærpost. De reiste til og med i hærens helikopter.

Politikk og koka

Det var ikke tilfeldig at Colombia gikk fra å importere koka fra Peru og Bolivia for å forsyne det amerikanske markedet til å bli selvforsynt nok til også å forsyne det voksende europeiske kokainmarkedet, mens paramilitarismen spredte seg i landet.

De store jordeierne som startet opp og finansierte de paramilitære var aldri begeistret for vulgære narkobosser. Men venstresiden, både den sivile og geriljaen, var en voksende trussel både for narkokartellene og for jordeierne. Utryddelseskampanjen som tok livet av presidentkandidaten til venstrepartiet UP og rundt 4000 partimedlemmer, ble generalprøven på det veldokumenterte og utstrakte samarbeidet mellom de høyreekstreme paramilitære, kokainkartellene og regjeringshæren, som skulle prege kolombiansk politikk siden.

Statssekretær Gry Larsens svar til Klassekampen bærer preg av at Norges regjering ikke vil blande kokain og bilateral politikk, når UD møter den kolombianske regjeringen.

- Det er ikke snakk om å blande politikk inn i kokainproblemet, sier Yojairo, som mener regjeringens idé om en frihandelsavtale med Colombia må ses som et godkjentstempel til verdens kanskje mest «narkoinfiserte regjering».

- Det var kokainen som blandet seg inn i politikken. Og der kommer den til å bli så lenge det internasjonale samfunn behandler Uribe med silkehansker.

Og konsekvensene av manglende press mot Colombia kan observeres på både diskoteker og avvenningsinstitusjoner fra Tokyo til Los Angeles. Og ikke på minst Grünerløkka, der stadig flere nå tilbys en dose av det svært innbringende, men farlige hvite gullet, made in Colombia.