- Vi er stolte over å bo i Norge. Dette viser at Norge er et tolerant land. Her føler vi oss inkludert. Slik kommenterer Ikhlaq Ahmed, talsperson for Islamic Cultural Centre i Oslo, resultatet av en undersøkelse Norfakta har utført på oppdrag for Klassekampen.

I undersøkelsen har et representativt utvalg på 500 personer fått spørsmålet: «Sveits har nå vedtatt et forbud mot bygging av minareter, som er moskeenes bønnetårn. Er du for eller imot et slikt forbud i Norge?» Av dem som hadde gjort seg opp en mening, var 54 prosent mot et forbud, mens 46 prosent var for. Det betyr at dersom det hadde vært en folkeavstemning om et forbud mot bønnetårn i Norge, vil antakeligvis utfallet blitt motsatt av det det ble i Sveits.

Lavmælte bønnerop

Islamic Cultural Centre holder til i det nyeste moskébygget på Grønland i Oslo. Når Klassekampen er på besøk, er det like før ettermiddagsbønnen klokka to. Men ute i gata kan man ikke høre et knyst. Bønneropene høres bare inne i lokalet. I 2000 søkte moskeen i Åkebergveien om å få kalle inn til bønn fra høyttalere utenfor moskeen. Det ble møtt med kraftige protester, og det ble til og med dannet en aksjonsgruppe mot bønnerop. Enden på visa var at de fikk tillatelse til å be innen rammen av 60 decibel. Likevel har moskeene valgt å ikke benytte seg av denne muligheten.

Generalsekretær i Islamsk Råd Shoaib Sultan er glad for at flertallet i undersøkelsen synes det er greit med bønnetårn, men det gjør ham betenkt at så mange som 46 prosent ville ha stemt for et forbud.

- Spørreundersøkelser i forkant av avstemmingen i Sveits viste også at et flertall var imot et forbud. Men tilhengerne mobiliserte veldig sterkt for, sier Sultan. Han viser til at 19 prosent svarte «vet ikke» i Klassekampens undersøkelse. Hadde de blitt mobilisert for et forbud, ville resultatet sett annerledes ut.

- Jeg synes det er skremmende at så mange ønsker å begrense uttrykk for en religion, selv om det ikke er et flertall. Jeg tenker at det er et resultat av en kontinuerlig retorikk om at muslimer representerer en fare, sier Sultan til Klassekampen.

Nordlendingene mest for

Det er i Nord-Norge og blant Fremskrittspartivelgerne vi finner de fleste tilhengerne av et forbud. 52 prosent av nordlendingene og 59 prosent av Frp-velgerne svarer ja til forbud. Men Harstadværing og stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Per Willy Amundsen ville svart nei.

- Jeg oppfatter det som et forsøk på å angripe en religion og angripe muslimer. Vi har allerede tilfredsstillende byggeforskrifter her i landet. Det blir sjofelt å straffe muslimer, bare fordi man ikke liker å se et bønnetårn, sier Amundsen.

Nylig tok han til orde for å forby burka, men det mener han blir annerledes.

- Det er av hensyn til de menneskene som blir utsatt for undertrykkelse, sier Amundsen.

KrF etter Frp

Nest etter Frp er det Kristelig Folkeparti som er mest skeptiske mot bønnetårn. Hele 53 prosent av KrF-velgerne ville sagt ja til et forbud.

Valgforsker Anders Todal Jenssen tror det ligger et element av konkurranse her.

- Mange KrF-ere opplever nok islam som en konkurrerende, aggressivt forkynnende religion, og er nok mer opptatt av dette ut ifra et konkurranseperspektiv. De vil at kristendommen skal ha forrang i det norske samfunnet, sier Todal Jenssen til Klassekampen.

Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (KrF) kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.

- Den forklaringen kjøper jeg ikke. Det er ikke min opplevelse at islam er konkurrerende. Her i Norge lever vi fint side om side. Det overrasker meg at så mange som stemmer KrF, er for et forbud, all den tid trosfriheten er så grunnleggende i KrFs politikk, sier Bekkevold.