Trapper opp: Barack Obama holder tale om Afghanistan i dag. Foto: Reuters/Scanpix |
I en tv-overført tale fra militærakademiet West Point i dag, kommer USAs president Barack Obama til å avduke en opptrappingsplan som ifølge amerikanske medier vil innebære at mellom 30.000 og 35.000 flere amerikanske soldater skal sendes til krigen i Afghanistan. Økningen skal skje i løpet av en periode på mellom 12 og 18 måneder, og vil bety at USA alene kommer til å ha over 100.000 soldater i Afghanistan når den eventuelt blir fullført.
Etter Obamas tidligere troppeøkninger står USA i dag for 68.000 av de 110.000 utenlandske soldatene som allerede er i Afghanistan under den amerikanske generalen Stanley McChrystals kommando. Rundt 500 av disse er norske.
Like mange som Sovjet
Med Obamas siste opptrapping vil USA og Nato ha omtrent like mange soldater i Afghanistan som Sovjetunionen hadde på det meste på midten av 1980-tallet, under den sovjetiske okkupasjonen av landet. Ifølge Russlands tidligere ambassadør i Kabul, Zamir Kabulov, hadde Sovjet 140.000 soldater i Afghanistan i 1985, fire år før Sovjet trakk seg ut av Afghanistan etter et ydmykende nederlag.
Obama vil nesten ha oppfylt general McChrystals ønske med hensyn til antall nye soldater på bakken, men er samtidig under press fra en rekke hold når han i dag legger fram sin plan. Flere ledende demokrater i Kongressen har signalisert at de vil ha et tidsskjema for en nedtrappingsplan, og fortgang i overføringen av sikkerhetsansvaret til afghanske styrker.
Ifølge ledende embetsfolk New York Times har snakket med vil Obama i dagens tale si noe om hvordan krigen en dag skal trappes ned.
- Det er presist å si at han kommer til å være mer eksplisitt om både mål og tidsramme enn det som har vært tilfelle tidligere og det som har vært en del av den offentlige diskusjonen, sier en av kildene. De sier imidlertid ingenting om hva tidsplanen går ut på.
Obamas folk gjør det også klart at presidenten vil understreke at USA kommer til å ha en sterk tilstedeværelse i Afghanistan i lang tid, ikke minst for å berolige den svært skjøre regjeringen i Afghanistans naboland Pakistan. Der er bekymringen også stor for at India skal fylle vakuumet dersom USA skulle trappe ned i Afghanistan. Pakistans erkerival India har allerede etablert tette bånd til president Hamid Karzais regime i Kabul, både diplomatisk og økonomisk. Indias framstøt i det som Pakistan lenge har ansett som sin innflytelsessfære vekker uro i Islamabad.
Skeptiske demokrater
Ifølge en måling utført for CNN i november er amerikanerne delt i synet på Obamas opptrappingsplan: 50 prosent sier de støtter en troppeøkning, mens 49 prosent er imot. Et flertall på 52 prosent av de spurte sier de er mot krigen i Afghanistan, mens 45 prosent støtter den.
Utviklingen i krigen, som en gang ble ansett som «den riktige krigen» blant mange demokrater, har også styrket bekymringene i Obamas egne rekker.
I midten av november ble demokratene i California - det største av partiets delstatslag - enige om en resolusjon som ber Obama «stanse USAs okkupasjon og luftkrig i Afghanistan».
Demokraten Carl Levin, som er formann i Senatets forsvarskomité, gjentok på CBS at «nøkkelen» er en afghansk, ikke amerikansk opptrapping. Han mener USA bør satse på å drive opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker og sørge for at de i større grad blir i stand til å ta over ansvaret for sikkerheten i flere områder.
General McChrystal har tatt til orde for å utvide den afghanske hæren til 240.000 og politistyrken til 160.000, som tilsvarer en dobling av dagens mål. Obamas ambisjon skal være å øke antall soldater i den afghanske hæren til rundt 134.000 innen oktober, fire år tidligere enn det opprinnelige målet.
Dette betyr at Afghanistans forsvarsdepartement må rekruttere 5000 nye soldater i måneden. I november ble det rekruttert 2000 færre afghanske soldater enn målsettingen, tross at lønningene til soldater og politi er økt med 40 prosent. Lønnsøkningen skal ha brakt de afghanske sikkerhetsstyrkenes lønninger på nivå med det Taliban tilbyr sine krigere.
9000 Marines til Helmand
Få dager etter Obamas kunngjøring på West Point i dag vil 9000 amerikanske marineinfanterister bli sendt til Helmand-provinsen i Sør-Afghanistan for å delta i en planlagt offensiv mot Taliban. Tidligere i år gikk rundt 10.000 marineinfanterister inn i flere byer i Helmand, som er et av Talibans kjerneområder, for å drive ut opprørerne. De var likevel ikke i stand til å fortsette offensiven og samtidig holde gjenvunnet territorium.
Byen Marjeh, som skal være en sentral node i opiumshandelen i provinsen, var et av stedene amerikanerne var i harde kamper i flere måneder uten å kunne nedkjempe Taliban. Nå er byen pekt ut på ny som amerikanernes mål når forsterkningene er på plass.
Afghanske styrker vil likevel kun kunne bidra med 60 prosent av det U.S. Marines og afghanske kommandanter har etterspurt til den planlagte offensiven, noe som vil kreve at amerikanerne blir stasjonert i byen for å hindre Talibans tilbakekomst.
- Trolig ikke avgjørende
- Dette er uansett ikke et stort antall soldater i et så stort område som Afghanistan, sier rådgiver Helge Lurås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) om Obamas forestående troppeøkning i Afghanistan.
- Nå har USA allerede doblet antall soldater der det siste drøye året, og denne siste økningen vil trolig ikke utgjøre en avgjørende forskjell, mener han.
Lurås tror Obama er reelt i tvil om hva USA bør gjøre i Afghanistan.
- Slik jeg tolker signalene fra Washington, vil dette være en kvalifisert troppeøkning. Obama er nødt til å gjøre dette for å ikke stille seg sårbart for angrep fra republikansk side og Pentagon, som vil kunne bruke det mot presidenten dersom han ikke hadde fulgt rådene til general McChrystal, sier Lurås. Nupi-analytikeren understreker at Obama har begrenset handlingsrom i saken.
- Av innenrikspolitiske årsaker er det ikke mulig å snu politikken umiddelbart. Det er en gradvis prosess: Bush-administrasjonen brukte mye ressurser på å beholde 11. september 2001 og trusselen knyttet til hendelsene i folks bevissthet. Man må først redusere trusselforståelsen hos det amerikanske folket, før man kan ta tak i særinteressene i USA som ønsker en eskalering av innsatsen, sier han.
Lurås viser blant annet til at det er «veldig mye penger involvert» i krigen.
- Det er mye profitt som står på spill hvis man skulle trappe ned krigen. Dette er snakk om interessegrupper som er så sterke at heller ikke presidenten har en stor grad av handlingsrom. I tillegg til våpenindustrien har man byggefirmaer som bygger baser, flyplasser og veier i Afghanistan, samt selskaper som står for forsyninger som drivstoff og mat til styrkene, sier han.
- Disse selskapene har hovedkvarterer og forsyningsbaser i en rekke delstater i USA som legger press på kongressmedlemmene. Det økonomiske aspektet er helt klart vesentlig.
Lurås legger til at det ikke minst er «sterke krefter på profesjonell side i Pentagon» som ønsker opptrapping.
- Man kan gjøre karriere i en krig. Så det er mange ulike sammenfallende interesser som jobber for en fortsettelse av krigen, sier han.
Afghanistan-kjenneren tror Obama erkjenner at krigen ikke kan vinnes, «verken nå eller med 30.000 ekstra soldater», men at han er «nødt til å ta dette siste steget nå for å kunne si senere at McChrystals tilnærming ikke virket».
- Det vil kjøpe ham tid og forberede den innenrikspolitiske grunnen for det som vil være en smertefull uttrekking, mener Lurås.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.