I morgen skal utdanningskomiteen i Oslo behandle et forslag fra Utdanningsetaten om å legge ned to av APO-avdelingene i Osloskolen. APO står for Arbeid, produksjon og opplæring, og er en yrkesrettet læringsmodell for elever som er i ferd med å droppe ut av videregående, eller elever som ønsker seg et litt annet løp enn det vanlige teoritunge. Jørgen Larsen (18) var borte store deler av det første året på grunnkurs elektro. Etter et år på APOs avdeling på Trikkestallen på Torshov ble han motivert til å fortsette å lære.

Ga mersmak

- Jeg hadde alvorlige søvnproblemer, som gjorde at jeg var borte store deler av førsteklassen på videregående, sier Larsen.

Han forteller om en negativ spiral. Når fraværet blir høyt, er det også vanskeligere å følge med i timen, og da ender det ofte med at du får kjeft.

- Når du er mye borte fra skolen, er det fort gjort å utvikle en slags psykososial angst. Du gruer deg til å få kjeft for ting du ikke forstår, sier Larsen.

På APO-avdelingen på Trikkestallen kom læringslysten tilbake igjen. Der var de til sammen 16 elever. Halvparten gikk i mekanisk klasse, og de resterende åtte gikk i medieklassen. 50 prosent av tida jobbet de praktisk, som regel i en bedrift. Larsen fikk for eksempel jobbe med å lage en filmproduksjon av åpningen av Oslo S. Nå har mediefaget gitt mersmak, og i år har han fortsatt med mediefag på Elvebakken videregående. Han peker på det tette, fine miljøet på APO-avdelingen som avgjørende for at han fikk orden på skolegangen sin igjen.

- Det var lite og trygt, og ingen stor skole i nærheten.

- Hvordan var lærerne?

- De var veldig ålreite. De kunne kødde litt med deg. Samtidig fikk du veldig tillit til dem. Du følte at du sviktet dem personlig hvis du ikke fulgte opp, sier Larsen.

Høyt frafall

Larsen forteller at han sover mye bedre nå. Ikke minst fordi han har fått tatt en neseoperasjon som gjør at han puster lettere. Likevel har han sovet dårlig i natt.

- Jeg sendte e-post til alle medlemmene i Kultur- og utdanningskomiteen, og jeg satt til langt på natt og dobbeltsjekket alle opplysningene jeg har gitt dem, sier han.

Larsen startet også en Facebook-gruppe for seks dager siden for bevaring av APO-avdelingene. I skrivende stund har gruppa 690 medlemmer. Der heter det at om lag 670 dropper ut av Osloskolen hvert år.

Landsdekkende tall fra Statistisk Sentralbyrå for 2008 viser at halvparten av dem som startet grunnkurs videregående i 2003, fullførte med studiekompetanse, 18 prosent med yrkeskompetanse, mens vel 30 prosent ikke oppnådde noen formell kompetanse. Av dem som ikke oppnådde noen kompetanse, var seks prosent fortsatt i videregående opplæring, åtte prosent hadde gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått, mens 19 prosent hadde sluttet underveis.

Frafallsprosenten er høyere på yrkesfag. 45 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde ingen formell kompetanse i løpet av fem år. Flere gutter enn jenter faller fra, og den aller høyeste frafallsprosenten finner du hos gutter med minoritetsbakgrunn. Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås er en av dem som har satt søkelys på problemet, fordi hun mener det er en slags diskriminering i at ikke alle får den utdanningen de har krav på.

Bumerang

Larsen tar opp et annet aspekt.

- Alle jeg har snakket med som har gått på APO-skolen, sier at de ville ha droppet ut, hvis ikke det var for det tilbudet.

- Hva ville skjedd med dem da?

- Jeg tror flere ville vært på trygd enn i jobb, sier Larsen.

Arne Klyve tror Larsen har rett.

Han har skrevet boka «Sinte, unge menn i kunnskapssamfunnet», og mener den uutnyttede energien guttene som dropper ut av skolen besitter, vil komme tilbake til oss som en bumerang.

- Jeg siterer en dansk forfatter i boka mi, som kaller dem «en tikkende bombe under velferdssamfunnet».

Klyve synes det er helt hårreisende at man legger ned tilbud som virker mot frafall, samtidig som så mange dropper ut av videregående skole.

- På sikt blir dette fryktelig dyrt for samfunnet. Når folk rives løs fra sosiale fellesskap, så er det mange som kan få kronglete liv, som koster samfunnet mye, og som kan være slitsomt for menneskene rundt dem. Det er for enkelt å si at alle havner i rus og kriminalitet, men avstanden til slike miljøer minker i alle fall.

Klyve mener unge menn som havner i utenforskap, har et berettiget sinne, men erfaringer fra blant annet Tyskland viser at dette sinnet kanaliseres i subkulturer som for eksempel nynazistiske miljøer.

- Hvis du er utenfor og underprivilegert, så vender du sinnet ditt mot andre underprivilegerte, sier Klyve.

Selv har han bakgrunn fra rusomsorgen, og er tilknyttet Stiftelsen Bergensklinikkene.

Han frykter at når slike tilbud som APO-skolen faller bort, så blir ikke de unge mennene fanget opp før det er for seint.

- Vi kjenner det igjen fra rusomsorgen. Mange misbrukere får ikke hjelp før de har «kvalifisert» seg til det. De må med andre ord være skikkelig ute og kjøre først. Det er både kortsiktig og dumt, sier Klyve.