Smertegrense

Mandag 30. november, 2009
- SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen tok selvkritikk på regjeringens vegne da hun lørdag møtte SVs landsstyre. «Når norsk politisk historie skal skrives, vil ikke november 2009 være den mest gloriøse i den rødgrønne historien,» sa hun. Akkurat det er det umulig å ikke si seg enig i. Spillet mellom regjeringspartiene, som i det siste ikke er blitt forbeholdt møterommene, men framført i full offentlighet, har ikke vært noe vakkert skue. Irritasjonen er sterk i alle leirer.
- Selv om Halvorsen som finansminister var den som la fram forslaget om å gjeninnføre biodieselavgiften, var hun også raskt ute med å innrømme at hun ikke hadde sett konsekvensene av dette budsjettpunktet. Dermed er det ikke Halvorsens tabbe i regjering som plager SV-ere mest, men det faktum at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) pisket SVs stortingsgruppe til å stemme for et forslag de var mot, på samme måte som han også pisket Senterpartiet og flere av sine egne representanter til lydighet.
- I kjølvannet av en slik tilspisset konflikt er det ofte bare et tidsspørsmål før den første røsten om regjeringsbrudd bryter gjennom lydmuren. I Ap er man lei småpartiene som oppfattes som bremseklosser og som ikke følger regjeringens spilleregler. I SV og Sp gjør det vondt å føle Aps partipisk på kroppen. Ingen har hittil gått så langt som til å kreve brudd. I sin tale lørdag var da også Kristin Halvorsen klar på at de to «sure damene» på Stortinget (Høyres Erna Solberg og Frps Siv Jensen, for den som måtte være i tvil) ikke skal få oppfylt sitt ønske om økt innflytelse.
- Samtidig gikk SVs fylkesleder i Østfold Roy Eilertsen ut og sa at partiet nå bør definere en smertegrense for hva de tåler i regjering. Det er ikke sikkert han er alene om dette ønsket. Men for SV-ere på Stortinget og i regjering er smertegrensen for lengst definert. Ingen SV-representant vil la seg piske til å stemme for oljeboring i nord. Velger Jens Stoltenberg å lytte til den mest industrivennlige fløyen i sitt parti, og til oljeindustriens interesser, er den rødgrønne regjeringen en saga blott.










