For inntil to dager siden trodde Ian Hacking at kulturkampen var et tilbakelagt stadium. Så kom han til Norge.
Tok feil: Ian Hacking skrev «The Social Construction of What?» i 1999, og trodde at kulturkampen dermed skulle være over. Det var helt til han kom til Norge for å motta Holbergprisen. |
- Jeg trodde spørsmålet var ferdig diskutert.
Ian Hacking lener seg tilbake, tydelig oppgitt. Den 73-årige kanadiske vitenskapsfilosofen og Holbergprisvinneren for 2009 er overrasket over hvor stor vekt både pressen, deltakerne på Holbergsymposiet og øvrige interesserte har lagt på hans bok «The Social Construction of What?» fra 1997, hvor han blant annet gjør rede for hvorfor naturvitere og samfunnsvitere i så liten grad er i stand til å forstå hverandre.
Dum bevegelse
Med utgangspunkt i «kulturkampdebatten» som har preget spaltene både i herværende og andre aviser de siste månedene, spør vi ham om han gjør seg noen tanker om hvorfor denne diskusjonen kommer tilbake - et tiår etter den såkalte Sokal-saken, hvor fysikeren Alan Sokal fikk på trykk en tulleartikkel i det postmodernistisk orienterte tidsskriftet «Social Text».
Hacking, som blant annet har vært avgjørende for å definere våre begreper om sannsynlighetsregning, er tydelig misfornøyd med vårt valg av tema.
- Begrepet postmodernisme er lite presist, og dessuten uinteressant. Min venn Bruno Latour har sagt at postmodernismen er den dummeste bevegelsen i det 20. århundre. Ja, om det i det hele tatt kan kalles en bevegelse, da.
Ubetenksom ideologi
En av ambisjonene med «The Social Construction of What?», var nettopp å lukke debatten en gang for alle. Derfor var Hacking overrasket over hvor stor del av Holbergsymposiet, som ble arrangert i Bergen i forbindelse med prisutdelingen, som var viet nettopp denne diskusjonen, forteller han.
- Selv om jeg mener at det finnes legitime grunner til uenighet, tror jeg for det meste det handler om ubetenksom ideologi. Nå anser jeg krigen som over. Og om jeg har bidratt til det, er jeg fornøyd.
- Richard Rorty skrev i sin anmeldelse av boka at du inntar en tredjeposisjon i debatten mellom naturvitere og sosialkonstruktivister. Hvordan vil du selv definere denne tredjeposisjonen?
- Jeg ser ikke på det som en tredjeposisjon, heller som en metaposisjon. Poenget mitt er at når man sier at noe er sosialt konstruert, må man også si hvordan det er sosialt konstruert. For å ta et eksempel: Enkelte har hevdet at «lesekyndighet» er en sosial konstruksjon laget av middelklassen og brukt for å undertrykke den svarte arbeiderklassen. Det stemmer at begrepet i USA har holdt svarte borte fra stemmeurnene - men i Frankrike har begrepet en helt annen mening når det brukes i argumentasjonen for å gi innvandrerbefolkningen utdannelse. Så å si at «lesekyndighet» per se er en sosial konstruksjon, er feil.
Hvem er postmodernist?
Men at begrepet om sosial konstruksjon også kan virke frigjørende, er det også liten tvil om, understreker Hacking, og bruker et eksempel fra sin egen omgangskrets.
- En venninne av meg opplevde det som svært frigjørende da hun kunne si at det vi forbinder med det å være mor, ikke er fastlagt i naturen, men noe som er skapt historisk.
- Hva tror du det henger sammen med når de fleste av de nye kritikerne av samfunnsvitenskapen selv kommer fra nettopp disse fagfeltene?
- Jeg vet ikke nok om situasjonen i Skandinavia til å si noe presist om det. Men kanskje kan det være en generasjonsgreie, om enkeltes behov for å ta et oppgjør med sine egne lærere.
Så må man se på hvem disse lærerne er, mener Hacking. Hvem er disse postmodernistene de nyfrelste tilhengerne av evolusjonspsykologi vil ta et endelig oppgjør med?
- Postmodernismedebatten domineres av flere navn som ikke har så mye med hverandre å gjøre. Personlig har jeg lært enormt mye av Michel Foucault, som ofte blir kalt postmodernist; til gjengjeld har jeg aldri fått noe som helst ut av Jacques Derrida, som gjerne plasseres i samme kategori.
- Jeg holder meg alltid til det partikulære, ikke til kategorier. Når studenter spør meg om hva jeg mener om et bestemt begrep, ber jeg dem alltid om å gi meg et eksempel. De må fortelle hva de snakker om - så får vi se hvor interessant det er.
- Jeg tok feil
Han bruker kjønnsdebatten som eksempel på en diskusjon hvor man ikke kan overse faktiske biologiske forhold, og hvor det gir liten mening å kun diskutere generelle begreper som «sosial konstruksjon».
- Noen fakta er rett og slett bare fakta, som at det finnes biologiske forskjeller mellom kjønnene. Men for å bruke et annet eksempel: De aller fleste voldshandlinger begås av menn mellom 16 og 25 år - det er blant annet derfor de egner seg som soldater - og slik er det i alle deler av verden. Så å si at dette er kulturelt betinget, blir vanskelig.
Og nettopp klassifiseringsbegrepet har opptatt Hacking gjennom hele karrieren. Hans tanker om at å beskrive virkeligheten også er å intervenere i den, har blitt viktig i debatter om psykiatri, kriminologi og medisin.
- I din innledningsforelesning ved Collège de France i 2001 uttalte du blant annet at selve begrepet «sosial konstruksjon» ville være utryddet innen kort tid.
- Vel, det viste seg for to dager siden at jeg tok feil. Men de som kjenner til arbeidet mitt, vet at dette kanskje er det minst viktige jeg har gjort i hele min karriere.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.