I veikanten ved landsbyen Kentefa i nordlige Etiopia ligger sekk på sekk med hvete, sorghum og bønner og kanner med matolje. Folk i alle aldre deler rolig maten mellom seg, i tråd med hva de har blitt lovet av myndighetene. Tigray-provinsen nord i Etiopia er rammet av alvorlig matmangel etter at regnet har slått feil for andre år på rad.

- Her har det vært for lite regn de siste 3-4 årene, forteller Zegeyech Kasa (67).

Sammen med lillebroren Kebede (60) er de i ferd med å fordele matforsyningene landsbyen har fått fra myndighetene.

- Vi klarer ikke å få nok matproduksjon ut av jorda vår. Selv når det regner er det for lite til at det monner. Det tørker inn for fort, sier Zegeyech Kasa.

Aks uten korn

Selv om åkerlandskapet er grønt og gyllent av kornaks, er ikke Kebede Kasa fornøyd:

- Se på åkrene. Dette er ikke avling, det kan ikke engang brukes til å fôre husdyra våre med!

Kornaksene står knapt 30 cm over bakken og bærer ikke korn.

Landsbyen Kentefa ligger på et høydedrag og er hardere rammet enn andre landsbyer i Tigray. Men det er ikke den eneste landsbyen som nå får hjelp fra myndighetene, tilsvarende stabler med mat finnes i mange landsbyer over hele landet. Sekkene er tydelig merket med amerikanske flagg, eller det mer nøytrale «Europeisk opprinnelse».

Arbeid for mat

Selv om Tigray ikke er området i Etiopia som er hardest rammet, var det her den historiske sultkatastrofen i 1984-85 rammet hardest. Dagens regjering i Etiopia er nærmest allergiske mot enhver sammenlikning med katastrofen for over 20 år siden.

Zegeyech og Kebede Kasa benekter selv at situasjonen er like ille som under diktaturet og krigsårene på åttitallet.

- Regjeringen er bra og gir oss arbeid slik at vi får mat. De som ikke er i stand til å jobbe får også noe mat. I 1984-85 var det knapt en grønn busk å se, så ille er det ikke nå.

Tørken og matmangelen er verre lenger sør i Etiopia og over grensa i Kenya og Tanzania. I Etiopia har tallet på mennesker med behov for matvarehjelp økt fra 4,9 til 6,2 millioner i løpet av 2009, ifølge Verdens matvareprogram. (Myndighetene opererer med litt lavere tall.) 2008 ga svært lite regn, den korte regntida i april i år uteble, og den lange regntida varte bare halvparten av det den pleier.

I området hvor søskenparet Kasa bor, er 4000 av rundt 5600 mennesker rammet av matmangel. Det går hardt ut over husdyra, som slaktes eller selges for å skaffe inntekter. Men prisen på husdyr har sunket merkbart fordi så mange selger samtidig. Familier med mange barn klarer seg best, barna blir satt til å hogge brostein som selges for en krone stykket til provinshovedstaden Mekelle. Hauger med flere tusen stein vitner om mange timers innsats - og tapt skolegang.

Mat for arbeid

FNs matvareprogram (WFP) vil ikke opprettholde et bilde av Etiopia som evig offer for sult og krise. Tvert imot, etter tiår med økonomisk nedgang, har myndighetene de siste fem årene klart å snu trenden:

- Det er urettferdig å ikke se på hva myndighetene virkelig gjør, sier Sonali Wickrema, programansvarlig for WFP i Addis Abeba.

Det hjelper ikke at når myndighetene sakte, men sikkert har klart å snu en nedadgående økonomisk utvikling, så har den internasjonale økonomien opplevd to år med krise. Den har igjen bidratt til den situasjonen Etiopia nå befinner seg i:

- I 2008 opplevde Etiopia svikt i avlingene på grunn av lite regn. Samtidig hadde du de høye internasjonale matprisene som gjorde at det var vanskelig for både regjeringen og WFP å importere mat. I 2009 sviktet den korte regntida igjen for andre år på rad. Samtidig ser vi at de internasjonale matprisene som steg kraftig i fjor, fortsatt er høye.

Ifølge Wickrema har matpriser en tendens til å øke raskt, men synke langsomt, så effekten av matpriskrisa i 2007 og 2008 er fortsatt til stede i flere afrikanske land.

Vekst i avlingene

Tross lite regn, har deler av Etiopia klart å opprettholde en høy matproduksjon. I det fruktbare Vest-Etiopia har investeringer i landbruket økt produktiviteten de siste årene. På den andre siden har de regnfattige områdene i øst og sør, samt Tigray i nord fått mindre og mer uforutsigbart regn.

Matsituasjonen i Etiopia merker også effekten av økonomisk vekst:

- Matsikkerhet handler i økende grad om tilgang til mat: markedenes evne til å forsyne et område, og forbrukernes evne til å kjøpe mat. De fleste fattige på landsbygda kjøper faktisk mer mat enn de selger. De er avhengige av å selge arbeidskraft og av markedene for å få nok mat, forteller Wickrema.

Myndighetenes arbeidsprogrammer på landsbygda og et eget program for fattige i byene forsøker å rette opp skjevhetene.

FNs matvareprogram er forsiktige med å kalle situasjonen i Etiopia en krise.

- Hvis du med krise spør om landet har opplevd et sjokk som påvirker folks evne til å overleve, så er svaret ja, vi har opplevd et slikt sjokk, sier Sonali Wickrema.

- Hvis du spør om vi er i stand til å håndtere dette sjokket, så er svaret at vi balanserer på kanten. Grunnen til at vi er på kanten er i hovedsak den svært lunkne responsen fra internasjonale donorer.

Matvarene som myndighetene deler ut, som i Kentefa, er ikke gratis mat, men betaling for et offentlig program som gir mat for arbeid: Productive Safety Net Programme. Programmet sikrer alle som trenger det, mat gjennom arbeid. Samtidig er arbeidet som utføres, som terrassering og treplanting, til gagn for lokalsamfunnet. Tradisjonell matvarehjelp i form av gratis mat har vært sterkt kritisert for å gjøre folk avhengige av gratis mat, samtidig som man ødelegger lokale markeder hvor bønder selger overskuddsmat. Offentlige arbeidsprogrammer unngår noen av disse problemene.

Været svikter

Men den viktigste årsaken til økende sult og underernæring er noe myndighetene ikke klarer å løse på egen hånd: været.

Når du spør folk på landsbygda i Etiopia, er folk raske til å beskrive hvordan regnet har sviktet, i år som i fjor.

Den korte regntida på vårtiden, Belg-regnet, har sviktet to år på rad. Denne regntida gir cirka ti prosent av avlingene i Etiopia. Men også den lange regntida, Mehe, blir kortere. I Tigray varte den i år bare 1,5 måneder, mot normalt 3 måneder. Det forklarer hvordan kornet i Kentefa, landsbyen til Zegeyech og Kebede Kasa, ikke kan fø befolkningen, og knapt husdyra.

Søsknene Kasa har ingen god forklaring på hvorfor regnet ikke oppfører seg. Men Kitos Sibhatu, landsbyleder i nabolandsbyen, har hørt at dette kan skyldes klimaendringer, uten å ville forklare nøyaktig hva klimaendringer er.

I hovedstaden Addis Abeba er det liten tvil å spore. Etiopia og landene langs Sahel har alltid opplevd lange perioder med godt regn etterfulgt av et par år med tørke. I gode år lagrer man mat eller øker husdyrflokken for å klare seg i dårlige år. Men nå er denne syklusen i ferd med å endre seg, slik at man opplever omtrent like mange gode som dårlige år. Det lover dårlig for framtida.

Mindre mat i framtida

FNs klimapanel har anslått at matproduksjonen i tørre områder av Afrika kan synke med ti prosent på grunn av klimaendringene. Kenya og Tanzania har allerede mistet den korte regntida, og Etiopia ser ut til å følge etter. Det vil si at disse landene er i ferd med å miste ti prosent av avlingene allerede før de mer langvarige effektene av klimaendringene slår til.

- Dette er en kamp. Vi forsøker nå å skape utvikling og bygge opp samfunnet, men blir nødt til å takle økende effekter av klimaendringene. Dette vil koste oss mye, sier Wondwossen Sintayehu hos miljømyndighetene i hovedstaden.

Han forventer en rettferdig avtale under klimaforhandlingene i København i desember med reelle utslippskutt av klimagasser og finansiering av klimatilpasningstiltak i Afrika.

23 millioner mennesker i Øst-Afrika trenger ifølge Oxfam mathjelp på grunn av sviktende regn. Etiopiske myndigheter ser denne tørken som et første tegn på globale klimaendringer, selv om den globale temperaturen foreløpig bare har økt med rundt 0,8 grader. Et såkalt «to-gradersmål» i København vil innebære at situasjonen i Øst-Afrika per i dag vil fortsette eller bli langt verre.

Etiopia vil lede den afrikanske delegasjonen under klimaforhandlingene, og har allerede varslet en tøff linje. Med andre ord, vær ikke overrasket om Etiopia og Afrikagruppen i København stanser forhandlingene eller går i protest. For Etiopia dreier klimaendringene seg om liv og død - og store utgifter til matvarehjelp.

Sigurd Jorde er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet. Reportasjen er skrevet under en reise dekket av klimakampanjen Klima sett fra Sør, finansiert av Norad.