- Mads Nygaards bransjeerfaring og familiebakgrunn gjør at han får mye gratis fra bransjen. Hadde Aschehoug i stedet gått for en ekstern kandidat helt blank på forleggeri, ville vedkommende ikke blitt møtt med samme åpenhet som det Mads Nygaard nå vil merke, sier Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), om gårsdagens utnevnelse av ny konsernsjef i Aschehoug.

At det er William Nygaards sønn som 1. april skal ta over jobben etter sin far, kom ikke som noen stor overraskelse på bokbransjen, til tross for forlagets understreking av at «stillingen er besatt etter en åpen og offentlig prosess».

Nettverksbransje

Trond Andreassen i NFF er komfortabel med beslutningen.

- Jeg er en tilhenger av en ledelsesmodell der man ikke overrasker når nye ledere utnevnes, men at kontinuitet og forutsigbarhet vektlegges.

- Tror du styret i sin ansettelsesprosess har tenkt at familieforholdet gir noe ekstra i form av eie- og ansvarsfølelse? At «en i familien» kan være en motvekt til en lederkandidat «utenifra»?

- Det har nok spilt inn. Han har gått en skole og besitter den nødvendige kulturelle kapitalen.

- Er det noe spesielt med nettopp bokbransjen som gjør at det kan være lurt å tenke familie?

- Ja, for det er en bransje der man jobber i nettverk, sier Andreassen, som samarbeidet litt med Mads Nygaard da sistnevnte var i forlaget Tiden på 90-tallet.

- Det var et bra samarbeid, men han står foran kolossale utfordringer i Aschehoug. For det første skal han overta stillingen etter en som har sittet 33 år i sjefsstolen. Og William Nygaard er ingen hvem som helst. Han har vært i offentligheten og snakket om faget. Å ta over hans jobb betyr å bli sammenliknet med ham. Men William Nygaard trengte også tid på å finne sin rolle, så nå er det viktig at Mads Nygaard får tid til å vokse, sier Trond Andreassen.

- Og det kommer han til å trenge. For der hans far stort sett har fått lede konsernet i medvind, er det nå langt mer turbulente tider. Verken Bokklubbene eller Kunnskapsforlaget leverer spesielt gode tall til konsernet, og de fikk en solid utfordring i fanget i vinter da de måtte overta Norli. På toppen av dette kommer den digitale utviklingen bransjen står overfor, og det spesielle i at Aschehoug må gjøre et utviklingsløp sammen med sin konkurrent Gyldendal. Det er en stor jobb Mads Nygaard har sagt ja til.

Nygaards familiefordel

Redaktør Karianne Bjellås Gilje i det faglitterære tidsskriftet Prosa er heller ikke spesielt overrasket over utnevnelsen av Mads Nygaard. For noen måneder siden ga tidsskriftet følgende humoristiske råd til hodejegerne som skulle finne William Nygaards etterfølger: Vedkommende burde være mann, sønn, ha Aschehoug-gener og en stor hage.

- Dere traff vel med den beskrivelsen?

- He, he. Det er ikke så veldig overraskende at Mads Nygaard overtar. Men vi får tro Aschehoug på at søknadsprosessen har vært åpen og jeg gratulerer gjerne Mads Nygaard med ny jobb.

- Hvilke positive sider har det å velge en «i familien»?

- Det kan være en styrke å kjenne og være fortrolig med historien og eierforholdene, og jeg tror ikke Mads Nygaard hadde fått jobben om han ikke var i familien. Og med denne ansettelsen vil det nok ikke bli store endringer i eierstrukturen, noe styret sikkert har hatt i tankene.

- Kan det å utnevne lederens sønn til ny leder være et slags mottrekk til det man ofte ellers ser i dagens næringsliv, der nye ledere lønnes med opsjoner og den slags?

- Nei, da overdrives nok katedralkomponenten av moderne forleggeri. Aschehoug har store utfordringer framover, med bortfall av skolebokinntekter som en av de viktigste. Mads Nygaard må være knallhard på økonomistyring. Dette er mer kapitalisme enn kulturansvar. Men vi kan jo håpe at han har en viss frihet fra eierne til ikke bare å tenke på avkastningskrav, men at eventuelt overskudd kan gjeninvesteres i konsernet.

- Har du noen andre håp knyttet til Aschehougs nye konsernleder?

- Jeg håper at han vil fortsette sin fars linje med å være en synlig forlegger. Norsk bokbransje trenger noen synlige toppsjefer i de store konsernene - både Cappelen Damms Tom Harald Jenssen og Gyldendals Geir Mork er for usynlige.