Hvilke bøker tror du norske ungdommer vil løfte fram som den beste i 2009? Karl Ove Knausgårds ambisiøse «Min kamp», Steinar Opstads diktsamling «Avhymninger», som av en anmelder har blitt omtalt som «ikke alltid like lett tilgjengelig, men ladet med betydelig tanke- og refleksjonsstoff», eller kanskje Anne Oterholms roman «Toget fra Ajaccio»?

Selv om ovennevnte bøker gjennomgående har fått fine kritikker, er de kanskje ikke de aller mest tilgjengelige av årets utgivelser. Likevel var det disse tre, i tillegg til Nicolai Houms «Alle barn er laget av ild», Arne Lygres «Min døde mann», Gabriel M. V. Moros «Der lyset slipper inn», Ingrid Storholmens «Tsjernobyl-fortellinger» og Jon Øystein Flinks «Sex, død og ekteskap», som forrige mandag ble pekt ut som bøkene utvalgte ungdommer på videregående skole skal lese før de i mars skal stemme fram en vinner i den årlige prisen som har navnet Ungdommens kritikerpris. En pris det stilles spørsmålstegn ved.

- Jeg reagerer på denne prisen hvert eneste år, sier forfatter Steffen Sørum, som også er redaktør for barne- og ungdomsbøker i Cappelen Damm.

- For selv om de åtte nominerte er bøker jeg holder meget høyt, så er Ungdommens kritikerpris en pris der unge blir bedt om å klappe fram en voksenforfatter. Jeg skjønner absolutt ikke hvorfor Kritikerlaget nominerer bøker for voksne, som skoleelevene så skal ta stilling til.

Medbestemmelsesrett

Prisen, som ble delt ut første gang i 2006, er et samarbeid mellom Utdanningsforbundet, Norsk kritikerlag, Kunst og kultur i opplæringen og Den norske Forleggerforening og Foreningen !les. Sistnevnte var initiativtaker til prisen. De skriver på prisens hjemmeside at prisen skal «anerkjenne og synliggjøre ungdoms lesninger av samtidslitteratur».

Steffen Sørum sier at det er bra med litterære priser, men at han ikke ser poenget med akkurat denne prisen:

- I likhet med nesten alle bokprisene for barn og ungdom handler også denne om at det er voksne som velger ut litteraturen de unge skal stemme over. På den måten er det mye bra litteratur som passer for ungdom som ikke når opp.

- Men er det ikke bra at elever på videregående blir tatt såpass på alvor at de får et ord med i laget om samtidslitteraturen for voksne?

- Jo da, det er alltid bra med priser, og det er bra at man i tidlig alder blir introdusert for god voksenlitteratur. Men kan de ikke heller lage en pris basert på nominasjoner der barn og unge selv nominerer?

- Hvilke bøker tror du da kunne ha dukket opp på lista over nominerte?

- Med fare for å framstå som patriotisk på vegne av eget forlag, så er Anette Münchs «Jenteloven», Taran Bjørnstads «DBY» og Erika Fatlands skilsmissebok «Foreldrekrigen» gode bøker som jeg vet ungdom har mye igjen for å lese. Og for eksempel Sverre Knudsens kjærlighetsroman «Elsker». Men det er vanskelig å nå fram i mediene med ungdomslitteratur. Derfor ville det vært flott med en egen pris der de unge selv får medbestemmelsesrett. En slik pris har de i Sverige, og der er det den ungdomsprisen som henger høyest.

Vil ha bredde

Steffen Sørum har tidligere kritisert dagens bokpriser for ungdom på generelt plan, og foreslo i fjor en ordning der de unge kan nominere via bibliotekkortet sitt. Det forslaget utarbeidet han sammen med ungdomsbokforfatter Arne Svingen.

Svingen er kjent for å være en av de forfatterne som i størst grad reiser rundt og leser for landets ungdommer. Han sier at navnet Ungdommens kritikerpris lover mer enn den lover, at de nominerte bøkene kanskje ikke er de som passer aller best for ungdom, og at det i nominasjonen burde vært mer spredning:

- Når jeg reiser rundt på landets skoler, så merker man at det er krim elever på videregående helst leser. Typer som Jo Nesbø. Skal det være noe annet, så er det helst Erlend Loe. Dette mener jeg burde vært reflektert i Ungdommens kritikerpris. På en eller annen måte burde man ha fått med sjangrene de unge foretrekker.

- Men har ikke unge lesere, som andre lesere, godt av å strekke seg litt?

- Jo, og det er svært gode bøker de har valgt denne gangen. Men min erfaring etter å ha snakket med noen av elevene som satt i juryen i fjor, er at det ikke nødvendigvis er slik at alle elevene kommer gjennom alle bøkene. Derfor har jeg veldig tro på en kombinasjon i nominasjonen. Med stor spennvidde ville man kanskje i større grad ha funnet fram til bøker som passer flere, sier Svingen.

Mellom to stoler

I foreningen Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) er Sverre Henmo leder. Han sitter også i styret til Foreningen !les, som står bak Ungdommens kritikerpris, men sier at det ikke er noen hemmelighet at NBU er kritisk til mangelen på ungdomsromaner blant de nominerte:

- Problemet med «ungdomslitteratur» er at den ofte faller mellom to stoler. Det er stor forskjell på hva 13- og 18-åringen vil lese. Og selv om jeg mener at det er bra at denne prisen åpner opp for lesing av avansert litteratur, så er det nok ikke slik at de åtte nominerte er noe for all ungdom på videregående.

- Er det derfor slik at denne prisen med disse åtte nominerte bøkene stimulerer de allerede lesesterke blant elevene?

- Jeg skjønner spørsmålet, men heller ikke for ungdom er det slik at en finner bøker som passer for alle. Samtidig som Ungdommens kritikerpris kanskje kunne fokusert mer på bøker i grenselandet. Men til syvende og sist er det bra med all oppmerksomhet som blir god litteratur til del, sier Henmo.