FÅR KRITIKK: Regjeringen får kritikk for å ensidig fokusere på CO2-håndtering som middel for å bekjempe klimaendringene.
TEKNOLOGIOPTIMISTER: Olje- og energiminister Terje Riis- Johansen (t.h.) sammen med (fra venstre) Dr. Fatih Birol fra Verdenens energibyrå (IEA), og Statoil-sjef Helge Lund under StatoilHydros Høstkonferansen 2009 i går. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix |
Den norske regjeringens delegasjon til klimatoppmøtet i København vil kjempe for å få tilgjengelig teknologi for CO2-håndtering inn i klimaavtalens rammeverk. I går fikk de den beste drahjelpen de kunne tenke seg. Da var det nemlig norsk lansering av Det internasjonale energibyrået (IEA) sin årlige rapport «World Energy Outlook», som har tatt med at karbonfangst og -lagring av CO2 ved blant annet kullkraftverk kan være en del av løsningen på klimaproblemet. Ifølge energibyrået vil CO2-håndtering bidra med ti prosent av de totale utslippskuttene som må til innen 2030.
- Norsk teknologi for rensing og lagring av CO2 kommer til å bli sentral i kampen mot global oppvarming, sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) under lanseringen som var en del av StatoilHydros høstkonferanse i Oslo.
Dyster lesning
At CO2-håndtering er tatt med som et virkemiddel i rapporten, er hyggelig for Statoil og Gassnova, som vil satse på dette, men for øvrig er rapporten i sin helhet lite lystig lesning. En av konklusjonene er at dersom vi ikke snarest foretar oss noe med måten vi bruker og produserer energi på, kommer forbruket til å øke med 40 prosent innen 2030, og den globale temperaturen vil stige med gjennomsnittlig seks grader. Men det var ikke dette skremmende scenarioet som var i søkelyset da olje- og energiminister Terje Riis-Johansen holdt sitt innlegg.
Riis-Johansen skrøt til sine internasjonale gjester om at Norge vil bruke én milliard amerikanske dollar på CO2-håndtering i 2009 og 2010. Men det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til når et fullskalarenseanlegg for CO2-håndtering vil komme i gang. Som Klassekampen har skrevet tidligere, er det ikke engang sikkert at det vil stå klart i 2016.
Forsker ved Cicero Senter for klimaforsking Asbjørn Torvanger skulle ønske Norge kunne være like ambisiøse på klimatiltak som kan implementeres raskt. Det er nemlig nødvendig dersom scenarioet IEA har kalt «450-scenarioet» (konsentrasjonen av karbondioksid skal begrenses til 450 deler per million, såkalt ppm, i atmosfæren), skal oppfylles. Klarer vi dette, vil temperaturstigningen begrenses til to grader.
- Hvis du skal nå et krevende klimamål, som to grader, trenger du å redusere utslippene raskt. Alle tilgjengelige teknologier må tas i bruk, sier Torvanger til Klassekampen.
Han minner om at det tar tid og er dyrt å utvikle nye teknologier.
- Dermed får du et paradoks. Jo lengre tid det tar å bygge opp teknologien, jo mindre vil den bety i første omgang, fordi klimamålet er krevende og trenger handling raskt, sier Torvanger.
Flere forskere bruker som utgangspunkt at CO2-fangst og -lagring starter opp med at fem prosent av klodens fossile CO2-utslipp blir lagret i 2015. Men skal vi holde oss til IEAs 450-scenario, må etterspørselen etter fossil energi flate ut allerede i 2020, og deretter må den synke.
Må redusere selv
Under klimaforhandlingene som starter i København 7. desember, vil Norge forsøke å få CO2-håndtering inkludert i Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Det vil si at Norge vil oppfylle sine klimaforpliktelser gjennom å betale for CO2-rensing i fattige land. Denne posisjonen blir møtt med mye motstand fra blant annet Brasil og India. Asbjørn Torvanger forstår det godt, fordi CO2-håndtering ikke er en moden teknologi, og rammebetingelsene ikke er avklart.
- Norge burde lagt større vekt på å redusere egne utslipp. Det er ikke dyrt, og det ville være viktig på to måter. For det første vil det gjøre oss mindre avhengig av å kjøpe kvoter. For det andre vil det være en viktig signaleffekt overfor andre land. Utviklingslandene argumenterer med en viss rett at de ikke er overbevist om at de rike landene vil være særlig flinke til å redusere egne utslipp. Hvis vi er villige til å redusere egne utslipp mer, vil det ha en svært positiv effekt på andre land, og det behøver ikke være så dyrt og vanskelig, sier Torvanger.
Svenskene får det til
Mens Norge satser milliardbeløp på CO2-håndtering, kan våre svenske naboer vise til gode resultater når det gjelder reduksjon i klimagassutslipp, gjennom å bruke billig og kjent teknologi. Cicero-forsker Sjur Kasa arbeider med et prosjekt som sammenlikner norsk og svensk klimapolitikk. Han har funnet ut at mens norske utslipp har økt med elleve prosent, siden 1990, har Sverige redusert i sine klimagassutslipp med 9,1 prosent.
- Mens Norge satser på kutt ute og store teknologiske nyvinninger, har Sverige satset lokalt på en mengde små tiltak som bruker kjent teknologi, sier Sjur Kasa til Klima - norsk magasin for klimaforsking.
I Sverige er alle kommuner pålagt å ha en miljøleder, og de statlige myndighetene finansierer egne stillinger som driver enøkarbeid overfor folk i kommunene. 90 prosent av norske kommuner hadde en miljøvernleder på midten av 90-tallet, men bare 20 prosent i 2007. Øremerking av tilskudd til lokale miljøsjefer forsvant i 1997.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.