Tirsdag samles viktige aktører i den internasjonale petroleumsbransjen i Turkmenistans hovedstad Asjgabat for å delta på den sentrale konferansen Turkmenistan International Oil & Gas Conference.

Selskapenes mål er å posisjonere seg i kappløpet om potensielt svært innbringende avtaler med Turkmenistans notorisk undertrykkende regime, som de siste årene har invitert utenlandske selskaper til å investere i det gassrike og strategisk viktige landet.

Norske Statoils logo pryder konferansens hjemmeside. Selskapet har nemlig spyttet inn opp mot 200.000 kroner for å kunne være «sølvsponsor» for tilstelningen. En representant fra det norske utenriksdepartementet vil også delta på konferansen.

- Statoil vil lede en sesjon om utvikling og produksjon av olje og gass i framtida. I tillegg vil Statoil bidra med et foredrag i en sesjon om Turkmenistans rolle i å sikre stabile og sikre leveranser av energi i Eurasia, sier pressekontakt Mari Dotterud i Statoil til Klassekampen.

Norge satser

I oktober fortalte Klassekampen at Statoil nylig hadde åpnet et representasjonskontor i Asjgabat, og at den rødgrønne regjeringen aktivt har arbeidet for å innlede et petroleumssamarbeid med myndighetene i Turkmenistan.

Blant annet var en turkmensk delegasjon på en omfattende rundreise i Norge tidligere i høst. Da fikk turkmenerne klar beskjed om at Norges regjering ga Statoil «full støtte» i selskapets satsning i Turkmenistan.

Pressekontakt Dotterud forklarer at Statoil nå er «i en tidlig fase med å kartlegge potensielle forretningsmuligheter» i landet, og at neste ukes arrangement, som ifølge Dotterud «samler de viktigste aktørene både fra Turkmenistan og internasjonale oljeselskaper», er «en naturlig arena for å innhente kunnskap om Turkmenistan og mulighetene der, og for å synliggjøre Statoils kompetanse og erfaring».

Turkmenistan har verdens femte største naturgassreserver og er allerede verdens sjette største eksportør av gass. Indra Øverland, som leder energiprogrammet i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), påpeker at Statoil allerede har investert i Aserbajdsjan, og at det for selskapet ligger en logikk i å «utvide østover». Han viser til at Turkmenistan også spiller en sentral geopolitisk rolle for flere aktører, ikke minst fordi gassen kan eksporteres til Vest-Europa uten å gå gjennom Russland.

- Det gjelder en del vesteuropeiske land og USA, som i dag promoterer Nabucco-rørledningen, sier Øverland til Klassekampen.

Nabucco-rørledningen skal frakte kaspisk gass til Vest-Europa via Tyrkia og har som hensikt å gjøre Europa mindre avhengig av russisk energi. Rørledningen skal kobles til den planlagte transkaspiske gassrørledningen mellom byene Turkmenbashi i Turkmenistan og Baku i Aserbajdsjan, eller kan alternativt gå via Iran.

«Nokså eksotisk»

Regimet i Turkmenistan, som Statoil-ansatte har beskrevet som «nokså eksotisk», ble lenge ledet av den eksentriske diktatoren Saparmurat Nijazov, som døde i 2006. Etterfølgeren Kurbanguly Berdymukhamedov beskrives også som autoritær av menneskerettsgrupper, som påpeker at åpningen av olje- og gassektoren ikke har blitt fulgt opp av noen reell politisk reform.

- Det finnes to parallelle virkeligheter i Turkmenistan når det gjelder den nye åpenheten. Det åpnes mer og mer på det økonomiske planet, men på det demokratiske og menneskerettslige planet holdes alt på samme nivå som under Nijazov, sier rådgiver Ivar Dale i Den norske Helsingforskomité til Klassekampen.

- Det er viktig at de som skal involvere seg er bevisste på dette og ikke lar seg forlede til å tro at åpningen man ser i økonomien også foregår på det menneskelige plan for turkmenske borgere.

Samarbeidet mellom Norge og Turkmenistan tok et steg videre i månedsskiftet september-oktober, da en delegasjon på åtte turkmenske representanter var på et omfattende norgesbesøk, der de ifølge et tettpakket tredagersprogram Klassekampen har fått tilgang på ble mottatt i Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, samt hos Statoils kontorer i Oslo og Stavanger og ved selskapets Kårstø-anlegg.

Til visitten i UD hadde Norges ambassadør Mette Kongshem forberedt en tale der hun sa at hun håpet turkmenerne ville «bli bedre kjent med» Statoil under besøket, mens hun understreket hun var «svært tilfreds» med at Statoil «nå er til stede i Turkmenistan». «Selskapet har den norske regjeringens fulle støtte i å utforske forretningsmuligheter i landet deres,» heter det i manuskriptet, som Klassekampen har lest.

Ambassadøren minnet gjestene også om at Norge har en pott på over 100 millioner kroner «som styres av dette departementet» som kan brukes til ulike prosjekter i de fem sentralasiatiske landene.

«Dialog og samarbeid»

Seniorrådgiver Therese Aalberg i UD, som skal delta på olje- og gasskonferansen i Asjgabat neste uke, opplyser at Norge blant annet har valgt å holde prosjektstøtten til Turkmenistan «på et lavt nivå» på grunn av manglende innsats fra myndighetene på menneskerettighetsområdet.

- Norge holder tett kontakt til EU i disse spørsmålene for å øke det samlede trykket på turkmenske myndigheter til å etterleve sine forpliktelser til å sikre menneskerettighetene i landet, sier Aalberg til Klassekampen.

Hun viser til at Norge i september sluttet seg til en uttalelse fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) som kritiserer regimets vilkårlige arrestasjoner, manglende uavhengighet for domstolene, manglende organisasjons-, religions- og ytringsfrihet, mangel på frie medier, manglende bevegelsesfrihet og undertrykkelse av sivilt samfunn.

- Det må imidlertid tilføyes at vi fra norsk side, i tråd med EUs oppfatning, er kommet til erkjennelsen av at vi ved å unngå ethvert samarbeid med regimet ikke har lyktes i å bidra til noen nevneverdig bedring av menneskerettighetssituasjonen, sier Aalberg.

Hun forteller at Norge derfor vil forsøke å støtte opp om reform og demokratitiltak i Turkmenistan gjennom «dialog og samarbeid», blant annet gjennom FNs utviklingsprogram og OSSEs senter i Asjgabat.

Advarer mot repetisjon

- Vi mener at når Norge og Statoil skal inn i Turkmenistan, slik de åpenbart har langtidsplaner om, er de forpliktet til å ta opp menneskerettsspørsmål så ofte de kan. Man bør også tenkte på erfaringene fra Aserbajdsjan, der Norge lenge har vært tungt inne. Tross norsk tilstedeværelse, har menneskerettssituasjonen der gått i negativ retning de siste årene, og korrupsjonen har i beste fall vært uendret, sier Ivar Dale i Helsingforskomiteen.

- I Turkmenistan står man på startlinjen. Det er svært viktig at Norge ikke lar dette utvikle seg i samme retning som i Aserbajdsjan, men at man bruker den anledningen man har til å begynne med reine ark. Det innebærer å sette krav før man begynner å involvere seg så tungt som de ser ut til å ville gjøre.