Den tidligere FN-toppen og mangeårige statssekretæren i Utenriksdepartementet mener at resultatene etter åtte år med krigføring i Afghanistan er så dårlige at den vestlige alliansen må tenke nytt mens det ennå er tid.

- Jeg mener en nå må innse at mange av byggesteinene som er brukt, ikke har fungert. Det gjelder blant annet PRT-systemet (Provincial Reconstruction Team), som er en viktig del av Norges bidrag. Dette er et ekstremt kostbart system, som langt fra har levert slik forhåpningene var, sier Egeland til Klassekampen.

- Vi bør samle alle krefter til oppbygging av et afghansk apparat. En god del av de titall milliarder dollar som Vesten bruker på militæroperasjonen hvert år, burde heller brukes til å utdanne og drifte afghansk kapasitet, blant annet ved å hente instruktører og annet personell fra ikke-vestlige og muslimske land.

Egeland mener at FN helt fra starten burde fått en langt viktigere rolle, for å få til en mer enhetlig operasjon.

- Hvis det viktigste er å bygge opp et afghansk politi og militærvesen, må spørsmålet være hvordan vi kan bidra mest mulig effektivt. Når en vestlig soldat koster en til to millioner kroner i året, alt inkludert, burde det være mulig å betale en afghansk politimann 1000 kroner i måneden i lønn. I dag er de ikke sikret lønn, de har dårlig opplæring, de reiser rundt uten beskyttelse og blir drept i et omfang vestlige kolleger aldri har vært i nærheten av. Jeg ville bygd opp et kjempefond for å sikre at afghanske politifolk og soldater får opplæring, lønn og nødvendig utrustning.

- Norsk politikk legger jo nå større vekt på opplæring, såkalt mentorering, av afghansk politi og hær?

- Det er riktig, men de programmene som Norge og andre land står for, vil gi for små resultater på kort og mellomlang sikt. Det må produseres titusenvis av afghanske politifolk. Det må settes inn innsats på en helt annen måte. Jeg møtte i Kabul i juni den danske sjefen for det EU-styrte politiet. Han sa det ville gått langt bedre om han hadde fått med seg en del av de afrikanske politifolkene han har jobbet sammen med i Sør-Sudan, i stedet for de spredte kontingentene fra en del europeiske land.

Norske optimister

- Hva tror du det kommer av at norske militære med Afghanistan-erfaring tegner et mye mer positivt bilde av krigens resultater enn fagmilitære i andre Nato-land?

- Det er en interessant forskjell, som også viser forskjellen mellom Afghanistan-debatten i Norge og andre land. Jeg kan forstå at norske militære som har tilbrakt mye tid i landet, føler at de ikke blir tilstrekkelig hørt. Men jeg har fulgt nøye med på det som sies fra britisk, amerikansk, kanadisk og tysk militært hold, og nå også fra danskene. Alle sier at det går dramatisk i gal retning. Selve lakmustesten skulle være overlevering av makt til afghanerne. Et hovedpoeng i Aftenpostens intervju med sju offiserer nylig var at det vil gå skeis umiddelbart om vi trekker oss ut, samtidig som det sies at det er oppnådd store resultater. Men når hele poenget med vår deltakelse gjennom åtte år skulle være å overføre makt til afghanske myndigheter, burde en ha kommet mye lenger.

Egeland sier at president Barack Obama og Nato-landene sliter med arven etter George W. Bushs antiterrorkrig, og at det er lettere å si hva som ble gjort galt i tida etter terrorangrepene 11. september 2001 enn hva som er riktig å gjøre nå.

Riv ruskende galt

- Vestmaktene satt i Bonn og ble enige om at en ikke skulle jobbe gjennom den organisasjonen som hadde bygd seg opp i 50 år med erfaring i freds- og nasjonsbygging, nemlig FN. I stedet ble oppgavene auksjonert ut de mellom landene. Tyskland fikk jobben med å bygge opp et helt nytt politi i den gamle, kaotiske føydalstaten. De vedtok for fullt alvor at Italia skulle bygge opp justissektoren. Amerikanerne skulle bygge opp hæren, britene skulle bli kvitt narkotikaen, og japanerne skulle bygge sivil kapasitet. Det ble tenkt så riv ruskende galt at det er rart det ikke er blitt korrigert for lenge siden.

- USAs øverstkommanderende, general Stanley McChrystal, har bedt om 40.000 flere amerikanske soldater. Hva tror du Obama vil gjøre?

- McChrystal har lagt fram en analyse som er i strid med forsikringene fra militære og politiske ledere i årevis, om at bare vi jobber hardere, så vil vi nå målet. McChrystal sier at dersom vi jobber hardere på samme måte som nå, så vil vi feile. Når han som del av en ny strategi vil ha langt flere soldater, er det en feilslutning at dette må bety en opptrapping av krigen. Det legges i så fall opp til mindre luftbombing, mindre bruk av spesialstyrkeraid, mindre av den krigføringen som ofte rammer sivile hardt. I stedet er planen å bo og leve blant befolkningen og forsvare befolkningen i en helt annen grad.

- Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier at en slik omlegging vil kreve flere styrker, gi større tap og vare i opp til 20 år?

- Derfor tror jeg ikke det vil være politisk og økonomisk mulig å trappe opp slik som McChrystal ønsker. Dersom resultater uteblir det neste året, kan Obama før mellomvalgene neste høst bli tvunget til å starte en tilbaketrekking uten at et afghansk statsapparat er på plass. Da kan sterke, friske vestlige menn få ordre om å gå i livbåtene, mens afghanske kvinner og barn blir overlatt til et Taliban mer ekstremt og fanatisk enn noen gang. Derfor tror jeg ikke det er noe annet alternativ enn å omprioritere en del av de enorme midlene som i dag går til å drive det vestlige felttoget til å bygge afghansk kapasitet, i et helt annet omfang og på en helt annen måte, sier Jan Egeland.