Boikott
- Styret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) skal behandle et forslag om å avbryte det institusjonelle samarbeidet med israelske akademiske og kulturelle institusjoner. Forslaget begrunnes med at det er viktig å markere avstand til Israels politikk overfor palestinerne og konsekvensene den har for akademisk frihet i det palestinske samfunnet. I den forbindelse har Israel lansert en gedigen svertekampanje mot NTNU og norske akademikere. Simon Wiesenthal-senteret sammenlikner for eksempel NTNU-rektor Torbjørn Digernes (som er mot boikott!) med rektorer i Hitler-tidas Tyskland, fordi han har anbefalt en forelesningsrekke om Midtøsten.
- Selv om den israelske kampanjen er fullstendig urimelig, mener vi det ville vært uklokt av NTNU å gå inn for akademisk boikott. Vi tror også det er uklokt av kritikere av Israels okkupasjonspolitikk å sette akademisk og kulturell boikott i sentrum for opinionsarbeidet. Vi kan ikke se at det tjener saken å hindre fri diskusjon over landegrensene mellom akademikere og kunstnere, selv om disse måtte bo i et land som fører en uholdbar okkupasjonspolitikk. I parentes bemerket lever også vi i et land som fører krig - i Afghanistan. I dagens verden kan vi faktisk ikke se for oss et eneste land vi ville anbefale en akademisk og kulturell boikott av. Vi kan rett og slett ikke se poenget med å hindre akademikere og kunstnere fra å komme til Norge for å diskutere med kolleger.
- Boikottkravet fungerer også mot sin hensikt på den måten at det gir Israel en gyllen anledning til å framstå som offer. Kravet om boikott splitter også akademikere som ellers er enig i kritikken av Israel. Journalistprofessor Sigurd Allern arrangerte for eksempel en internasjonal mediekonferanse i Stockholm i fjor, der forskere fra Egypt, Tyrkia, Iran og Israel deltok. En utestengning av israelske forskere fra en slik konferanse ville ha blitt oppfattet som et angrep på den frie akademiske dialogen. Og hva har palestinerne å tjene på det? Kravet om akademisk og kunstnerisk boikott av Israel blir dessverre litt som å løfte en stor stein, bare for å slippe den på sine egne føtter.
