- Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal ha den type statlige mene- og synseombud som skal gi enkelte synspunkter godkjentstempel og andre ikke, sier forsker Cathrine Holst til Klassekampen.

Mat for Frp

Lørdag kritiserte statsviter Bo Rothstein i Klassekampen det han kalte «ideologiske» ombud. Rothstein argumenterte for at demokratiet var i ferd med å bli snudd på hodet, og at byråkratenes ideologikamp var med på å svekke både den offentlige ordskiftet og de politiske partiene.

Han fikk støtte av professor og forvaltningsforsker Per Lægreid som understreket at «det er de folkevalgte som skal utforme politikken, ikke byråkratene». Cathrine Holst slutter seg til denne prinsipielle kritikken.

I en artikkel i Nytt norsk tidsskrift, som utkommer 11. november, går den anerkjente sosiologen knallhardt ut mot Likestillings- og diskrimineringsombudet. Her argumenterer hun for at ombudets virksomhet i verste tilfelle skader likestillingssaken: «Likestillings- og diskrimineringsombudets virksomhet per i dag, gjøre det ikke akkurat vanskeligere for Frp å komme med generelle angrep på den ‘overformynderiske’ […] norske likestillingspolitikken og statsfeminismen», fastslår Holst i sin artikkel.

- Politisk diskusjon

Det er ombudets innblanding i debatten om foreldrepermisjon som har fått Holst til å reagere. Saken gjaldt fordeling av foreldrepermisjon.

Forslaget, som blant annet fikk støtte av likelønnskommisjonen, gikk ut på at både far og mor skulle ha lovbestemt rett på en tredjedel av foreldrepermisjonen. Den siste tredjedelen kunne foreldrene fordele fritt seg imellom.

Tredelingen var politisk omstridt, og skapte en livlig politisk diskusjon på tvers av partier og gamle skillelinjer. I denne situasjonen gikk likestillingsombudet ut med klar støtte for tredelingsforslaget, og kritiserte både partier og personer som uttalte seg negativt om reformen. Uklokt, mener Holst.

- Min oppfatning er at diskusjonen om foreldrepermisjonen også dreide seg om hvordan man definerer hva likestilling er, og det er ikke bare en faglig diskusjon, sier hun.

- Det var en genuin og streit politisk diskusjon. I den situasjonen skjønner jeg ikke hvorfor ombudet skal gå inn og si hva som er rett og galt, sier hun.

Prinsipielt

Holst understreker at hun personlig er tilhenger av tredelingsmodellen, og at hun derfor ikke er uenig med Likestillings- og diskrimineringsombudets konklusjon. Det er det prinsipielle hun er opptatt av.

- Jeg reagerer på at vi har et ombud som blander seg inn debatten og forsøker å definere hva det egentlig vil i så være for likestilling, sier hun.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) utnevnes av regjeringen, og har til oppgave bekjempe diskriminering og fremme likestilling. Ombudet fungerer som et uavhengig klageorgan underlagt Barne- og likestillingsdepartementet.

Holst, som selv har lang bakgrunn fra kvinne- og kjønnsforskingen, understreker at hun er tilhenger av å opprettholde et likestillingsombud, men mener ombudets mandat må endres.

«Likestillings- og diskrimineringsombudets pådriver- og påvirkningsmandat bør avgrenses. Mandatet gir i dag ombudet for stort spillerom til å være et meneombud», skriver Holst.

Ideologiske ombud

«Jeg kunne ha formulert en nær likelydende kritikk med utgangspunkt i Barneombudet», skriver hun i sin artikkel.

- Det jeg reagerer på er at ombudet blander seg og «mener» og «synser» og «irettesetter» i genuint politiske diskusjoner, sier hun.

- Den politiske diskusjonen skal først og fremst foregå mellom borgerne, de folkevalgte, og demokratiske organisasjoner.

Der Rothstein har vurdert den svenske ombudsordningen, har Holst sett konkret på hvordan Likestillings- og diskrimineringsombudet opptrer som pådriver i den norske likestillingsdebatten.

- Jeg startet opp med en tese om at det kanskje kunne være ombudets fortolking av mandatet som var feil, men konkluderte egentlig med at det er ting med selve pådrivningsmandatet som ikke bra, sier hun til Klassekampen.

I tillegg til å fungere som pådriver i politiske spørsmål, har ombudet oppgaver som lovhåndhever, som forum for debatt, og som veileder i likestillings- og diskrimineringsspørsmål. Ifølge Holst er det de siste tre oppgavene ombudet bør konsentrere seg om. Når ombudet begynner å involvere seg i politiske diskusjoner mener hun dets uavhengige rolle skaper uklarhet om hvem de faktisk representerer.

Teknokratisk

- For hvis ombudet er helt uavhengig, hvor kommer da deres politiske vurderinger ifra, spør Holst. Å kamuflere synspunktene som «faglige» holder ikke alltid mål, mener hun.

«Hva ombudet - og alle andre - ender opp med å mene i foreldrepermisjonsdebatten, dreier seg under enhver omstendighet om mer enn fag», skriver Holst.

- Det er teknokratisk og redusere politikk og verdier til fag. De underkommuniserer den verdivurderingen som ligger til grunn, utdyper hun overfor Klassekampen.

Hun er også kritisk til dem som mener vi trenger et statlig ombud for å stimulere til meningsbrytning.

«Hvis debatten innenfor et saksfelt uteblir uten ”politiske synserier” fra et statlig pådriverapparat, får det ærlig talt heller være», skriver hun, før hun fortsetter:

«Ingenting tyder da heller på at situasjonen er så vidt prekær. Foreldrepermisjonsdebatten er snarere et eksempel på en ganske rik politisk debatt».

Overfor Klassekampen tar Holst nå til orde for en ny gjennomgang av ombudets mandat.

- Jeg forutsetter at Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken, med sin interesse for denne debatten, vil se nærmere på dette mandatet, sier Holst.

Stille fra Lysbakken

Klassekampen var i går og mandag i kontakt med Barne- og familiedepartementet om saken. Men til tross for gjentatte henvendelser lyktes det ikke å få kontakt med statsråd Lysbakken om saken.

- Vi har dessverre ikke kapasitet til å kommentere dette nå, får Klassekampen opplyst fra kommunikasjonssjef Kjetil Hillestad, etter gjentatte henvendelser.

Heller ingen andre i departementets ledelse ville i går kommentere saken.

Heller ikke Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås vil kommentere saken.

- Det er departementet som må svarer på prinsipielle spørsmål om selve ombudsordningen, og ikke LDO, skriver rådgiver Erik Mølmen i en e-post. Da Klassekampen ringte tilbake og forhørte seg på nytt, om ombudets egen tolkning av mandatet fikk vi følgende svar på e-post:

- Vi er selvsagt opptatt av å følge mandatet vårt. Det innebærer blant annet å være en aktiv samfunnsaktør og debattere viktige likestillingsspørsmål. Fordeling av foreldrepermisjon er åpenbart ett av dem, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.