En karikatur
- Bergens Tidendes sjefredaktør Trine Eilertsen skrev på lederplass i går at hun ikke lenger står inne for avisas tidligere beslutning om ikke å trykke Muhammed-karikaturene. Hun mener begrunnelsen - som avisa angivelig delte med «stort sett hele det norske redaktørlandskapet» - var feilaktig fordi den bygde på en idé om at «kulturer skal ha krav på særlige rettigheter og vern - også når den krenker individets rettigheter».
- Bergens Tidendes tidligere sjefredaktør får svare for seg, men dette var overhodet ikke Klassekampens begrunnelse for ikke å publisere karikaturene. Som kjent forsvarte vi på lederplass alle tegnere og publikasjoners rett til å karikere Muhammed. Vi valgte imidlertid ikke å trykke tegningene fordi vi mente Jyllands-Posten og Magazinets publisering var et uttrykk for et bevisst ønske om å øke konfliktnivået mellom majoritetsbefolkningen og den muslimske minoriteten. I motsetning til Jyllands-Posten, mener vi provokasjon og krenkelse ikke er en foretrukket metode for å løse kultur- og religionskonflikter, verken i forhold til jøder, muslimer eller kristne. Dette har ingen ting med «kulturers krav på særrettigheter» å gjøre, men handler i stedet om en konkret vurdering av hva slags klima vi ønsker å bidra til. Slik vi så det - og ser det - var trykkingen et ledd i en antimuslimsk kampanje, som bidro til stigmatisere muslimer i Danmark, og som sannsynligvis også førte til en styrking av islamsk ekstremisme og de udemokratiske regimene i Midtøsten.
- Mange som nå hevder at det var «feigt» ikke å trykke karikaturene, ser ut til å mene at redaktører har en slags publiseringsplikt. Vi for vår del fastholder imidlertid vår suverene rett selv å bestemme hva vi setter på trykk. Hvis for eksempel en norsk nazipublikasjon trykket en antijødisk karikatur, og en aktivistisk gruppe i Israel reagerte på det ved å brenne norske flagg og kaste stein på den norske ambassaden, ville vi uansett ikke ha trykket tegningen. Å fordømme handlinger og synspunkter som ufornuftige, slik mange av oss gjorde under karikaturstriden, er ikke et angrep på ytringsfriheten, men en virkeliggjøring av den.
