Boikott eller ikke?

Etter Israels angrep på Gaza ved årsskiftet har debatten på ny blusset opp både i akademia og i kulturlivet for øvrig, også i kunstfeltet.

I en lengre artikkel i fagbladet Billedkunst, som kom ut i går, kommer det fram at grupper av norske kuratorer og kunstnere har deltatt på to reiser til Israel, delvis betalt og organisert av israelsk UD. Den første av de to reisene skjedde høsten 2008, den andre i september i år - altså i god tid etter de siste krigshandlingene, og lenge etter Norske Billedkunstneres (NBK) oppfordring til sine medlemmer om å utvise etisk ansvar angående kultursamarbeid med staten Israel.

- Tar overgriperens parti

Henrik Placht er skuffet. Kunstneren bor og arbeider delvis i Oslo, delvis i Ramallah, og har blant annet vært med på å bygge opp kunstakademiet på Vestbredden. Han sier til Klassekampen at dette viser en annen side av norsk kunstliv enn han var klar over.

- Jeg trodde at majoriteten av det norske kunstlivet var såpass velinformert om hva den israelske staten foretar seg på Vestbredden og på Gaza at de ikke ville begi seg ut på noe sånt. Men det er vel mer sammensatt enn jeg trodde, og jeg er skuffet på vegne av min stand, sier han.

- Hvorfor er det så viktig at kunstnere og kulturfolk flagger holdning i denne saken?

- Kulturen skal være et nøytralt rom, men samtidig markerer den en nasjons kollektive hukommelse. Det å profilere israelske kunstnere i dag er problematisk, og at noen ønsker å gjøre det, beklager jeg. I denne saken er det en overgriperpart, og denne parten har den norske kuratorgruppen latt seg betale av. Det er trist å se.

- Skal israelske kunstnere lide for de valgenes deres politisk overordnede tar?

- Ja, selvfølgelig. Regjeringen er folkevalgt, og når kunstnerne reiser ut, representerer de landet sitt. Hadde vi fått en Frp-regjering i Norge, ville norske kunstnere måttet forholde seg til det. Sånn er det å bo i et demokrati.

- Er det ikke viktig å gå i dialog med dem man er uenig med?

- Jo, selvfølgelig. Vi kan for eksempel invitere dem til en paneldebatt. Men dialog er noe helt annet enn å lage en utstilling og å promotere kunstnernes karriere.

- Uproblematisk

Daglig leder for Oslo Kunstforening, Marianne Hultman, har vært med på to reiser til Israel. En av dem var delvis betalt av det israelske utenriksdepartementet.

- Da jeg fikk invitasjonen av Erlend Høyersten i 2007, syntes jeg det ville være interessant. Jeg hadde ikke tidligere vært i landet som kurator, og var nysgjerrig på å se nærmere på kunstfeltet der, sier hun til Klassekampen.

- Oppfattet du det på noe tidspunkt som problematisk å delta på en reise delvis sponset av en stat involvert i krigføring?

- Nei, ikke i det hele tatt. Jeg reiste for å oppleve landets kunstfelt med egne øyne. Jeg er kurator, ikke politiker. Det er samtidskunst jeg jobber med, og om jeg skal vurdere alt politisk, blir det ikke mange steder igjen å reise til.

- Men ser du at denne kulturutvekslingen kan være omdømmemessig fordelaktig for Israels regjering?

- Nei, overhodet ikke. Israelsk UD jobber med kultur, akkurat som norsk eller svensk UD. De har et oppdrag de forsøker å leve opp til. Vi betalte vår egen reise, mens de sto for hotell og hjalp til med å legge opp programmet.

- NBK oppfordret i vår sine medlemmer til å utvise etisk ansvar i forhold til samarbeid med Israel. Hvordan forholder du deg til det?

- Alle, også kuratorer, har et eget etisk ansvar. Jeg synes det er vanskelig at kunst gjøres til politikk, men det betyr ikke at jeg er politisk naiv eller støtter krigshandlinger.

- Utfordrende

I likhet med blant andre Marianne Hultman deltok også Helga Marie Nordby på den første reisen til Israel høsten 2008. Våren 2009 kom forespørsel om nok en reise, men på det tidspunktet hadde UKS, som hun var daglig leder for, tatt en diskusjon om mulig kulturell boikott av Israel.

- I og med at jeg skulle slutte i jobben, slapp jeg å bli stilt overfor det vanskelige valget. Det er klart at for meg ville det være vanskelig å delta på en tur finansiert av israelsk UD når min egen organisasjon fremmet forslag om oppfordring om å vise etisk ansvar på NBKs landsmøte.

Nordbye vil derimot ikke avvise ethvert samarbeid med israelske kunstnere og kuratorer.

- Jeg mener det er mulig å samarbeide med kunstnere som tydelig tar avstand fra staten Israels handlinger. Men det er klart: Når man har vokst opp i landet, med en nokså ensidig preget medievirkelighet, skal man være ganske hardhudet for i det hele tatt å være kritisk. Vi har hatt besøk av en kunstner fra Tel Aviv som plasserte seg på venstresida og var veldig kritisk til krigføringen - men uansett hvor radikal han oppfattes som i eget land, har også han holdninger vi synes kan være utfordrende. Det er nok lettere å tilegne seg kunnskap og innsikt utenfra systemet enn innenfra.