Mandag ettermiddag ble den tilsynelatende avsluttet, den årelange diskusjonen om hva som skal skje med vikingskipene på Bygdøy. Da overleverte konsulentskapet Metier og Møreforskning en rapport til statsråd Tora Aasland med følgende klare konklusjon: Den beste løsningen er å samle Kulturhistorisk museum på Bygdøy.

Ikke grundig nok

Rapporten kommer etter at diskusjonen om museets plassering har vedvart i flere år, og ulike alternativer blitt vurdert og forkastet. Direktør ved Kulturhistorisk museum Egil Mikkelsen er skuffet over at man nå etter alt å dømme igjen starter fra scratch.

- Å begynne på nytt på Bygdøy vil være det fjerde forsøket på å få et nytt kulturhistorisk museum, sier han, og forteller at man allerede for 40 år siden begynte å utrede mulighetene for utbygging av større og bedre lokaler på Bygdøy. Planene ble imidlertid forkastet, og forslaget om å bygge ut på Tullinløkka (på tomta mellom Kulturhistorisk museum og Nasjonalgalleriet) lansert. Men heller ikke der ble en endelig beslutning fattet, og det ble Bjørvikas, nærmere bestemt Bispevikas, tur til å bli lansert.

- Statsrådene Kleveland og Hernes ville ha Tullinløkka. Giske ville ha Bispevika, og nå dette. Det er så en lurer på hva en er utsatt for.

- Hva legger du i det?

- For å si det slik: Dette er en effektiv måte å ikke få noe museum på. Når vi har sett det ene forslaget etter det andre havarere, hvorfor skulle jeg ha noen grunn til å tro at tomta på Bygdøy er mer egnet enn de andre?

Mikkelsen sier at han er redd for at regjeringen nå skal velge å utvide de nåværende lokalene på Bygdøy uten at konsekvensene har blitt grundigere vurdert. Han mener at bevaringsforholdene for skipene på Bygdøy ikke har blitt grundig nok utredet, og er kritisk både til rapportens konklusjoner og premissene den legger til grunn.

- Merkelig metode

- Rapportens forfattere hevder at både økonomi, lokalisering og skipenes tilstand har vært viktige spørsmål i denne vurderingsprosessen. Hvorfor stoler du ikke på det?

- Fordi jeg tror at de som har laget den, ikke har like mye greie på museum som det vi har. Det å bruke en kvalitativ metode på noe så subjektivt, finner jeg merkelig. Rapportens forfattere velger å tro på at det er problematisk å flytte skipene, og at mulighetene for et samarbeid med Folkemuseet er viktigere enn de visjonene vi selv måtte ha for museet. Når de ser bort fra alt vi mener bør vektlegges, er det ikke noe rart at Bygdøy kommer ut som det beste alternativet.

Innvendingene ville kanskje ikke vært like store om det fantes en reguleringsplan rapporten kunne støtte seg på, som tilfelle er for Bispevika, understreker Mikkelsen.

- Poenget er at jeg ikke tror det blir rom for en så stor utbygging som det er planlagt på Bygdøy. For 40 år siden ble det undersøkt om vi kunne bygge 20.000 kvadratmeter. Da var beskjeden at det var for mye. Nå ønsker man altså å bygge det dobbelte. Vi vet omtrent ingenting om hva som er mulig på Bygdøy.

- Ville det ikke vært en fordel å kunne samarbeide med Folkemuseet?

- Vi er først og fremst et arkeologisk museum, og derfor er middelalderbyen en viktigere formidlingsarena når det gjelder å se norsk historie i sammenheng. Når man vil samle hele den norske kulturarven på Bygdøy, synes jeg det lukter av nasjonalisme.

Vil ha nasjonalmuseum

Arkeolog Frans-Arne Stylegar er fylkeskonservator i Vest-Agder og fast spaltist i Klassekampen. Han mener konklusjonen om at Kulturhistorisk museum bør ligge på Bygdøy, innebærer en gylden mulighet:

- Flyttes Kulturhistorisk museum til Bygdøy, der allerede vikingskipene og Folkemuseet er, har man i praksis vedtatt å lage et nasjonalmuseum for arkeologi og kulturhistorie. Da vil man få et museum som i kronologisk forstand dekker alt som har skjedd siden den første innvandringen hit i istida. Dette er en stor mulighet for arkeologimiljøet, og det er på Bygdøy dette kan bli muliggjort.

Det har i flere år vært diskutert om vikingskipene vil tåle flytting fra Bygdøy. Og selv om Stylegar i utgangspunktet er skeptisk til en slik flytting, så tror han skipene ville tålt påkjenningen:

- De har jo en gang blitt fraktet på lekter til Oslo og deretter kjørt ut på Bygdøy. Og de tåler nok en ny transport, det er bare spørsmål om vilje til å påkoste en frakt som er trygg nok. Da synes jeg heller det er riktigere å bruke penger på en samlokalisering på Bygdøy.

- Hva er problemet med en lokalisering i Bispevika eller på Tullinløkka der dagens museum ligger?

- Bispevika kunne sikkert vært bra dersom man kun var ute etter et bra arkeologisk museum og plass til vikingskipene. Men man ville ikke fått flyttet Folkemuseet dit, og da mister man ekstragevinsten et nasjonalmuseum vil kunne være, sier Stylegar.

Fra Kunnskapsdepartementet får Klassekampen opplyst at statsråd Aasland ser på rapporten som en kvalitetssikring, og derfor vil tillegge den stor vekt. Departementet starter nå en konsultasjonsrunde med de ulike partene i saken, før den endelige avgjørelsen blir tatt i løpet av høsten.