Dankes ut: Ansatte i det offentlige opplever lavere mulighet for medbestemmelse og mindre lydhørhet fra ledelsen enn privat ansatte. Fagbevegelsen advarer mot byråkratisering.
Mindre makt:Ansatte i offentlig sektor opplever mindre innflytelse på eget arbeid enn privat ansatte. Her en sykepleier i Trondheim.Foto: Gorm Kallestad, Scanpix |
Undersøkelsen «Motivator 2009», gjennomført av meningsmålingsinstituttet Sentio, dokumenterer at ansatte i offentlig sektor opplever til dels betydelig mindre grad av kontroll over egen arbeidsplass og eget arbeid, enn ansatte i privat sektor. Ikke bare det, men de som jobber enten i kommunene eller i staten, eller i statlig eide selskaper opplever også å i mindre grad bli tatt med på råd av sine nærmeste overordnede, enn de som jobber i private bedrifter.
Mette Nord, AU-medlem i Fagforbundet, som organiserer 300.000 ansatte hovedsakelig i kommunesektoren, advarer mot økt byråkratisering.
- Våre medlemmer opplever at de styres av byråkratiske systemer, og at det fratar dem muligheten til å bruke faget sitt, sier hun til Klassekampen.
- Det er et resultat av nye styringsformer i offentlig sektor. Mange føler seg presset mellom barken og veden.
Lite kontroll
Det er spesielt på to områder kommunal sektor skiller seg ut i negativ retning: Når det gjelder kontroll over avgjørelser, og kontroll over arbeidsintensiviteten. I Sentios måling av de ansattes opplevelse av kontroll over avgjørelser knyttet til arbeidet inngår spørsmål som handler om man «selv kan påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet», og at man kan «påvirke mengden av arbeid som blir tildelt». I denne målingen oppnår ansatte i privat sektor 65 av 100 poeng, mens ansatte i kommunal sektor får bare 58 poeng.
Når de måler kontroll over arbeidsintensitet, baserer de seg på spørsmål om de ansatte «selv kan bestemme arbeidstempo», og at de kan «i stor grad selv bestemme arbeidstid». I dette spørsmålet får ansatte i privat sektor 57 poeng, og de ansatte i kommunal sektor kun 44 poeng.
I begge disse spørsmålene får ansatte i statsforvaltningen litt bedre score enn de kommunalt ansatte, men fortsatt dårligere enn de privat ansatte. Verst score får de som er ansatt i heleide statlige selskap, som Statkraft, NSB og Posten.
Fast ansatte, og de som jobber heltid har markant høyere gjennomsnittsscore enn de som er midlertidig ansatte eller jobber deltid. De som har lederansvar scorer også mye høyere enn de som ikke har det. Menn scorer i snitt ganske markant høyere enn kvinner, noe som kan henge sammen med at menn jobber oftere i privat sektor, samt at de oftere har heltidsstillinger og lederansvar.
Ledelse
Også på spørsmålet om sine nærmeste overordnede er det tydelig forskjell mellom ansatte i privat og offentlig sektor. Sentio har spurt om man opplever «konflikter med nærmeste leder», om man har «tillit til nærmeste leder», og om man er «tilfreds med lederstilen til nærmeste leder». Privat ansatte får i snitt 74 av 100 poeng på denne målestokken, mens ansatte i kommunene får 70. De som jobber i statsforvaltningen får 72.
Her er det så og si ikke kjønnsforskjeller. Derimot er det tydelig forskjell mellom de med, og de uten lederansvar. Ledere opplever et bedre forhold til sine ledere enn de som ikke har lederansvar.
Reform ovenfra
Turid Lilleheie, leder i Norsk Tjenestemannslag, som organiserer offentlig ansatte i statsforvaltningen, ved universitetene, i Nav m.m., er ikke overrasket over funnene.
- Alle omstillinger og endringer i offentlig sektor kommer ovenfra og nedover. Det betyr at de ansatte ofte ikke blir spurt til råds i forkant, og ikke underveis i prosessen. Hver statsråd skal ha sin bauta. Det betyr at det blir ganske mange omstillinger, sier hun til Klassekampen.
- Fafo har vist at ingen har vært gjennom større omstillinger de siste årene enn statsansatte. Når omstillingene ikke kommer fra dem som vet hvor skoen trykker, er det klart at det får følger. Det må gjøres noe med dette, men da trengs det politisk vilje.
Positiv medvirkning
Mette Nord i Fagforbundet sier seg enig i at det er et politisk ansvar å ta tak i spørsmålet. Hun mener et godt tiltak er de såkalte «kvalitetskommuneprosjektene», der ansatte blir tatt med i utformingen av de offentlige tjenestene, i tett samarbeid med politikere og administrasjon.
- I de kommunene som har gått inn på kvalitetskommuneprosjektene, og i større grad er styrt av trepartsamarbeid, har man sett positiv effekt på tjenestetilbudet. Opplevelsen av å ha mer å si på eget arbeid virker motiverende, reduserer sykefravær, og gir bedre tilbud til brukerne.
- Er det et paradoks at ansatte i offentlig sektor, som skal være demokratisk styrt, opplever mindre innflytelse over eget arbeid enn ansatte i privat sektor, der selskapene styres av eierne?
- Ja. En større medarbeiderstyrt organisering ville sannsynligvis gjort både arbeidsinnholdet og tjenestene bedre. Man er nært innbyggerne og brukerne, og det ville påvirket beslutningene og tilbudet på en positiv måte, om man hadde større innflytelse på arbeidssituasjonen.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.