FRASPARK: Trening på toppnivå. Noen av medlemmene i taekwondo-klubben i Nuuk i aksjon. Steen Rasmussen, 2. Dan, i svart T-skjorten nærmest. |
De strammer svarte og røde belter om de hvite draktene. Hilser en smule sjenerte på journalisten, og bukker høvisk mot hverandre.
Så er de i gang. De hopper, sparker, spretter og tramper. Springer baklengs og forlengs. Tempoet er usannsynlig høyt.
På en hylle over speilveggen som dekker den ene langsiden av rommet, står flere pokaler. Der henger også fanen til Nuuk Taewon-Do Klub og International Taekwon-Do Federation.
Gulvet i treningshallen er i svenske farger. Men det er under Grønlands rødhvite flagg de topptrente taekwondoutøverne høster medaljer i alle verdenshjørner.
I verdenstoppen
I mai i år kom landstreneren Lauritz Heilmann hjem fra Europamesterskap i Slovenia med gullmedalje rundt halsen.
- Jeg begynte å konkurrere internasjonalt da jeg var 15 år, i 1995. Men nå kan jeg ikke lenger delta i internasjonale konkurransene, de går bare til 4. Dan, og jeg er 5. Dan nå, forteller Heilmann.
I fjor høst hentet han og Angutinnguag Tittusen to gull og en sølvmedalje hjem fra panamerikansk mesterskap i Guatemala. Steen Rasmussen tok to gullmedaljer i de nordsibirske mesterskapene i Russland.
- Vi hadde 13 deltakere på EM i Slovenia. I verdensmesterskapet i Usbekistan i fjor var det 17 deltakere fra Grønland. Også VM i St. Petersburg i høst gjorde vi det også rimelig bra, forteller formann i Nuuk Taekwon-Do Klub, Steffen Rasmussen.
Han er ikke selv aktiv utøver, men tømrermesteren jobber blant annet med å skaffe nødvendige sponsormidler slik at utøverne kan delta på konkurranser og på treningsopphold i utlandet.
Det er dyrt å reise både på Grønland og fra og til landet.
- I tillegg til at de trives med sporten, er det selvsagt attraktivt for unge at de får reise gjennom idretten, sier Rasmussen.
Sønnen hans, Steen, var i Nord-Sibir tre måneder i vinter, og trente med en av verdens beste taekwondoutøvere.
Steen Rasmussen har også nylig vært i Pyongyang i Nord-Korea på treningsopphold sammen med landsmann Johan-Peter Halsøe.
- Her på Grønland har vi kanskje litt alternative utenrikskontakter. Vi samarbeider der vi finner det nyttig, smiler klubbformannen lunt.
Mens hans sønn, i svart t-skjorte, og de andre ungguttene sparker ivrig fra i bakgrunnen.
Taekwondo på Grønland
Men hvordan har det seg at den koreanske kampsporten har blitt folkesport på denne veldige, arktiske øya?
Det skyldes, som så mye annet i denne verden, litt tilfeldigheter, noen ildsjeler, og en god porsjon pågangsmot.
Sommeren 1977 kom to unge grønlendere hjem etter å ha studert i Danmark. Albretch Damgaard kom til Nuuk, Petrus Billmann til nabobyen Maniitsoq.
Begge hadde trent taekwondo i Danmark, og fått grønt belte. De ønsket å få i gang trening på Grønland.
«Anstrengelsene deres endte i frustrasjoner», oppsummerer Nuuk Taekwon-Do Klub på sin nettside.
«Dansk Taekwon-Do Forbund interesserte seg ikke for å komme til Grønland og hjelpe til med å oppgradere deres standard og beltegrad. Årsaken var angivelig at det var for dyrt å reise, og at mulighetene til fortjeneste var for små».
Og der kunne det endt.
Men seinere samme år kom en ung svensk sykepleier, Julia Roic, til Nuuk for å jobbe på Dronning Ingrids Hospital.
Hun hadde rødt belte i taekwondo, og begynte å trene med Albretch. Og - hun hadde en kjæreste i Sverige som var fra Malaysia, som var sjefsinstruktør i taekwondo for det sørlige Sverige. Hans navn var Master Leong Wai Meng. Lillejulaften 1977 kom han til Nuuk for å besøke Julia.
Mens han var på Grønland besøkte han også Albretch i Nuuk og Petrus i Maniitsoq.
Master Leong ble deres instruktør, trente dem og graderte dem til blått belte.
Master Leong møtte også Hansepajuk Gabrielsen, som var formann i Grønlands Idrettsforbund. Hansepajuk var imponert både over Master Leongs tekniske nivå og livsfilosofi, og inviterte ham til Grønland for å lære grønlandsk ungdom taekwondo.
Gjensidig begeistring
Master Leong falt for Grønland, og Grønland falt for taekwondo.
Master Leong reiste først opp hver tredje måned for å undervise og gradere grønlandske taekwondomedlemmer. I desember 1978 flyttet han til Grønland, og ble der i en årrekke.
- Nå er han bosatt i Østen, men kommer hit flere ganger årlig, og alltid til det nasjonale mesterskapet. Han er 9. Dan nå, og ble nettopp utnevnt til professor i Nord-Korea, sier Rasmussen.
Allerede i 1978 ble det startet taekwondoklubber i Nuuk, Maniitsoq, Aasiaat og Sisimiut, med Master Leong som nasjonal sjefsinstruktør.
I 1979, samme år som Grønland fikk hjemmestyre, ble Grønlands Taekwon-Do-forbund stiftet, og ble medlem i Grønlands idrettsforbund.
Da var det klubber i sju byer, og det første grønlandske mesterskapet ble avholdt med besøk av grunnleggeren av taekwondo, general Choi Hong Hi.
I september 1980 deltok Grønland i sin første internasjonale konkurranse, og vant 3-2 over et svensk lag i Nuuk, med 1200 tilskuere. I november var det grønlandske landslaget med i det første europeiske mesterskapet i taekwondo i London, og hentet hjem både gull- og bronsemedalje.
I hver krik og krok
I 1981 var det startet taekwondoklubber i Søndre Upernavik, Prøven, Upernavik, Uummannaq, Ilulissat, Qeqertarsuaq, Qasigiannguit, Aasiaat, Niaqornaarsuk, Attu, Syd Prøven, Qaqortoq, Narssaq, Nanortalik og Tasiilaq.
Fortsatt samler sporten utøvere rundt om i det veldige landet.
På landsbasis er halvparten av hvert kjønn, men i Nuuk er det flest gutter som er aktive, ifølge Steffen Rasmussen.
Til helga er det igjen nasjonalt mesterskap, og han venter 110-120 deltakere til Nuuk.
Samtidig skal det grønlandske taekwondoforbundet feire sitt 30-årsjubileum.
I disse 30 årene har grønlendere hentet hjem medaljer fra konkurranser verden over.
De har konkurrert i Canada, Hellas, Ungarn, Malaysia, Tyskland, Tsjekkia, Russland, India, Argentina, Puerto Rico, Norge, Nord-Korea, Finland, Slovakia, Australia. For å nevne noen.
Passer til fysikk og lynne
I likhet med så mange her har også Aleqa Hammond, leder i det sosialdemokratiske partiet Siumut, trent taekwondo som ung.
Hammond mener at grønlendernes fysikk er perfekt til kampsport.
- Vi er svært hardføre, sterke fysisk, har sterk beinbygning - og vi har kampånd, sier hun, og viser til at taekwondo er blant de mest populære idrettene på Grønland, ved siden av håndball, fotball - og kajakkpadling.
- Taekwondo passer både til vårt temperament og vår fysikk, istemmer Rasmussen.
«Den sære kampsport, hvor det gjelder å være spenstig som en ballettdanser og slå og sparke som en tyr, er som skapt for et folk som i årtusener har klart seg med egne krefter og stor dyktighet og oppfinnsomhet i en brutal natur», skriver den danske journalisten Marianne Krogh Andersen i boka «Grønland - Mægtig og Afmægtig».
«Samtidig virker det som om de unge nyter at taekwondo er en autoritær sport med ganske bestemte regler for hvordan man fører seg. Høflighet og respekt for eldre er en hjørnestein i sporten. Man bukker for sin motstander, for mesteren og trenere».
Disiplin
I boka oppsummerer Lauritz Heilmann:
- Kampsporten har lært meg disiplin. Jeg har fått selvtillit og lært at hvis man bestemmer seg for noe, så skal man gjøre sitt beste. Man skal være disiplinert. Jeg trener mye. Det var en flott opplevelse å bli verdensmester i Australia i 2005 og se det grønlandske flagget gå til topps. Min mor var der også. Hun gråt av glede.
Heilmann har også andre mål. Han er i gang med å utdanne seg til helikopterpilot, og har nesten fullført den dyre utdannelsen i USA.
- Jeg trenger et halvt år til. Det står på penger, sier han. Og har ikke tenkt å gi opp.
På det gulblå gulvet står han nå rakrygget og instruerer. Kledd i den hvite drakten, med Grønlands rødhvite flagg på venstre erme, koreanske tegn på buksebeinet, og teksten «Taekwon-Do» og «ITF» i svart og «Greenland» i rødt på ryggen.
Et par av guttene tar på en slags boksehansker med flat såle under, og holder dem opp. De andre tar tilfart, og sparker med høyt hevet bein. Smellet når foten treffer «sålene» gjaller i rommet.
De sparker godt fra seg, de unge taekwondogutta i Grønlands hovedstad.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.