Urimelig
- I forrige uke ble det innført to nye forskrifter som følger opp regjeringens nye og strengere linje i innvandringspolitikken. Den ene gjør at enslige, mindreårige asylsøkere som før fikk opphold på humanitært grunnlag, kan sendes hjem når de fyller 18. Den andre forskriften strammer inn adgangen til familieinnvandring gjennom strengere krav til underhold. 11 av regjeringens 13 innstramminger fra i fjor er nå gjennomført, og arbeidet med å gjennomføre de nye innstrammingene som kom i Soria Moria II er godt i gang.
- De omfattende endringene på utlendingsfeltet må forstås på bakgrunn av at antallet asylankomster har økt de to siste årene. Men vi vil advare mot bruken av ordet «rekord». Vi har ennå ikke fått så mange asylsøkere som vi fikk i rekordåret 2002. Da banket mange på vår dør på grunn av krigen i eks-Jugoslavia. Nå er det krig i Afghanistan og Somalia som produserer flyktninger. Historien viser at antall asylankomster går ned når krigene går over. Det må vi ikke glemme.
- I stedet for å ta inn over seg at dagens krigsflyktninger har behov for beskyttelse, forsøker regjeringen å møte våre nye asylsøkere med en armada av byråkratiske spissfindigheter, som det er tvilsomt om har effekt. Vil en ung afghaner som har fått familiemedlemmer drept og huset brent ned, velge å ikke legge på flukt, fordi utsiktene til å få midlertidig arbeidstillatelse er blitt dårligere i Europa?
- To ferske britiske studier viser at slike justeringer som regjeringen nå gjør, for å forverre levekårene til asylsøkere i Norge, ikke har noe å si for tilstrømningen. Ingen av asylsøkerne forventer egentlig velferdsgoder, og alle forventer å kunne få jobbe. Når innstramminger fører til at de ikke får arbeide, arbeider de heller illegalt.
- 2008 fikk 92 prosent av asylsøkerne arbeidstillatelse. Så langt i år har kun 29 prosent fått den samme tillatelsen. Samtidig har antall asylankomster økt. Spørsmålet vi må stille oss er om vi ved å forsøke å løse ett problem skaper et annet. Flyktninger som aldri får kommet i gang med livet sitt er i beste fall en uutnyttet ressurs, i verste fall en fare for sikkerheten.
