Veksten er tilbake i kinesisk økonomi, vise ferske tall fra Beijing. Kina har håndtert den økonomiske krisa på et måte som har imponert vestlige finansanalytikere som Martin Wolf i Financial Times. Foreløpig. Når tallene ligger på bordet i neste uke, kan det vise seg at veksten er tilbake på over ni prosent, mens andre økonomier sliter med å gå i pluss.

Regjeringen har lagt fram detaljerte planer for å få ned overkapasiteten i flere sektorer som stål, aluminium, sement og vindkraft, og advarer mot at opphentingen i økonomien vil være truet om det ikke blir gjennomført. Det betyr i klartekst at fabrikker vil bli stengt, arbeidsplasser gå tapt og at bankene brenner inne med råtne lån.

Overkapasitet

«Det som særskilt påkaller vår oppmerksomhet er at det ikke bare er tradisjonelle industrier som stål og sement som lider av produktiv overkapasitet og som fortsetter å ekspandere blindt,» heter det i regjeringserklæringen.

Ifølge regjeringen er vel ti prosent av stålproduksjonen ulovlig. «Det er kapasitet på 58 millioner tonn stål under bygging. Det meste er ulovlig. Stålkapasiteten kan overstige 700 millioner tonn, og overkapasiteten vil øke dersom den ikke blir stagget i tide,» varslet regjeringen tirsdag.

Situasjonen er den samme innen sement. «Kinas sementkapasitet vil øke til 2,7 milliarder tonn i året dersom alle godkjente prosjekter blir operative. Markedsbehovet er totalt på bare 1,6 milliarder tonn,» lyder regjeringens tall.

Prosjektstans

Kina er verdens største produsent og forbruker av stål og sement. Prosjekter som ikke var i gang innen 1. oktober, vil blir stanset og vurdert på nytt. I mai nedla regjeringen forbud mot å starte nye aluminiumsprosjekter de neste tre årene, og planlegger å stenge mindre fabrikker som til sammen har en kapasitet på 800.000 tonn i løpet av 2010.

Massiv tiltakspakke

Beijing har kjørt inn en massiv tiltakspakke på vel 4000 milliarder renminbi, eller 3600 milliarder kroner, rundt 15 prosent av produksjonen, over to år. Mye går til infrastruktur, både «harde pakker» som veie og bruer, og «bøte pakker» som sosial velferd som er nødvendig for å få opp forbruket.

Store summer er pløyd inn i statsbankene. Utlånene i lokal valuta, yuan, har økt med 160 prosent, De gikk opp med 25 prosent fra august til september og bekrefter en ny trend som i korthet går ut på at den statlige sektoren øker, mens den private sektoren går tilbake.

Statlige selskap kjøper seg inn i eller overtar private selskap som har kommet i vansker på grunn av nedgangen i eksporten som i september falt med 15,2 prosent i forhold til i fjor, ifølge tolldirektoratet. I august var fallet 23,4 prosent.

Handelsoverskuddet har falt i år, men forhindrer ikke Kina fra trolig å bli verdens ledende eksportnasjon i år.

Stort sysselsettingspress

Millioner av arbeidsplasser har forsvunnet. Å minske kapasiteten kan føre til at flere ryker.

- Sysselsetting er et av de viktigste problemene i Kina - selv uten økonomisk krise. Sysselsettingspresset er høyt. Finanskrisa har gjort vondt verre, særlig i eksportindustrien, sier Zhou Yongbao, visedirektør for bedriftsdemokratiavdelingen i fagbevegelsen i Shanghai (SMTUC).

Han er med i delegasjonen som i disse dager besøker LO Oslo som en del av utvekslingsprogrammet mellom fagbevegelsen i de to byene. LO Oslo har tilsvarende programmer med Hanoi og Havanna.

Zhou peker på de fire områdene for presset i sysselsetting, i avtakende rekkefølge: migrasjonsarbeiderne som prøver å finne jobb i byene; omstillingen i statseide bedrifter; mange permitteringer, mange trenger ny sysselsetting; avgangskullene av studenter utgjør 5-6 millioner i året; de som har avtjent verneplikt.

Avgangsstudenter

- Vi skaffer myndighetene bedre oversikt fordi fagbevegelsen har et stort nettverk av bedrifter og bransjer. Vi har gode statistikker og har egne kanaler for arbeidsformidling, sier Zhou.

Han sier at regjeringen garanterer nå at ikke begge foreldre skal miste jobben.

- Dette er et forslag som opprinnelig kom fra fagbevegelsen. Vi legger nå størst vekt på avgangsstudentene. Foreldre og samfunnet har brukt mange ressurser på utdanning. Det gir større økonomisk utslag om de ikke får jobb, sier Zhou, i tråd med kinesisk nyttefilosofi.

Sysselsettingsmøter

- Krisa har ført til to historiske trekk: Arbeidsmarkedet har aldri vært under større press, og sysselsetting har aldri stått så høyt på dagsordenen som nå, sier Xie Youshu, viserektor ved SMTUC Polytechnic, delegasjonsleder.

- Vi jobber med de bransjene som er mest berørte. I løpet av første halvår har vi hatt 17 «oppsamlingsmøter» mellom bedrifter og arbeidsløse, enten for migrantarbeidere, kvinner eller avgangsstudenter, i Shanghai. Vi har formidlet 31.000 jobber; 24.000 har fått jobber gjennom SMTUC, sier hun.

Xie forteller at de støtter opp om entreprenørskap, ber folk være kreative og skape sin egen virksomhet og gir økonomisk støtte i tett samarbeid med myndighetene. Ved utgangen av juli var det opprettet 3369 nye virksomheter.

- For første gang har avgangsstudentene fått størst oppmerksomhet. Vi prioriterer vanskeligstilte familier, de med arbeidsløshet eller lave inntekter.

Vel 80 prosent av avgangsstudentene har fått jobb hittil i år. I Shanghai 85 prosent, ifølge Xie.

«1 + 3»-avtaler

«Etter år med å sparke millioner av statlige ansatte og fjerning av jernrisbollen fra krybbe til grav, begynner Kina å gjenreise en minivelferdsstat,» skriver David Pilling i Financial Times.

Avtaleverket har bedret seg for migrasjonsarbeideren, «det flytende folket», opplyser Zhou og forteller om de nye «1 + 3»-kollektivavtalene.

- 1 er hovedavtalen, rammeavtalen på bedriftene. 3 er kollektivavtaler for lønnsforhold, likestilling og migrantarbeidere som har sine særegne trekk. Særavtaler forhandles årlig, som på bedrifter med stor yrkesskaderisiko, sier han.

- Det er et stort problem å kvalitetssikre avtalene. Fagbevegelsen gir veiledning til fagforeningene om hva de skal beholde og hvor de skal forhandle om forbedringer. Vi forsøker å lag bransjeavtaler, innen hver provinse og i framtiden på nasjonalt nivå.