President Barack Obama er et anstendig menneske og en sann Israel-venn. Derfor er han kritisk til israelsk politikk, og valgte å gå høyt på banen med sine krav. Da strammet den amerikanske Israel-lobbyen skruen, og han var dømt til å tape.

Slik forklarer statsviter John J. Mearsheimer Obamas hurtige tilbaketog i Israel-spørsmålet, der han de første månedene av sin presidenttid overrasket verdensopinionen ved å stille klare krav til Israel. I går deltok Mearsheimer på et Nupi-seminar i Oslo.

Realist

Mearsheimer tilhører den realpolitiske skolen innen amerikansk statsvitenskap, og skrev i 2007 boka «The Israel Lobby and U.S. foreign policy» sammen med professor Stephen M. Walt.

Det vakte naturligvis et ramaskrik fra den omtalte lobbyen, og beskyldninger om antisemittisme satt særdeles løst i omtalen boka ble gitt fra det holdet. Mearsheimer påpeker at han er en venn av Israel, men mener at Israels egen politikk overfor palestinerne vil føre til katastrofe og at USAs ukritiske støtte forverrer situasjonen - i tillegg til å være kontraproduktiv overfor USAs egne geopolitiske interesser.

- Israel er blitt en strategisk belastning for USA. Støtten gjør det vanskeligere å bekjempe terrorisme ved å gi næring til antiamerikanisme i store deler av verden. Lobbyen har overbevist folk om at USA og Israels interesser er identiske, noe de slett ikke er. Men det er det ingen som sikter mot en maktposisjon i USA som tør å si, da den mektige Israel-lobbyen dikterer Midtøsten-politikken, sier Mearsheimer.

Han definerer lobbyen som en løs koalisjon av individer og grupper som i full åpenhet jobber for Israel.

- Lobbyen defineres av en politisk agenda, ikke av etnisitet, sier Mearsheimer - som beskriver de store, proffe lobbygruppene som i særklasse effektive.

Negativ politikk

Professor Mearsheimer peker på at mens lobbyen tror de gjør Israel og israelerne en tjeneste ved å gjøre hva de kan for å sabotere Obamas ønske om å få til en tostatsløsning med en levedyktig palestinsk stat, er sannheten den motsatte.

- Framtidsscenariene dersom det ikke blir en tostatsløsning er dystre. Det mest sannsynlige er at Israel utvikler seg mer i retning av en form for apartheid, der Israel øker kontrollen, men lar palestinerne beholde en begrenset autonomi innenfor sine små og isolerte enklaver. Samtidig vet vi at demografien bekymrer israelerne, snart vil jødene være i mindretall innenfor et Stor-Israel. Da er løsningen etnisk rensing, som ikke bare vil være en forbrytelse mot menneskeheten, men som vil isolere landet ytterligere internasjonalt, sier Mearsheimer.

Også statsminister Benjamin Netanyahus knusende seier over Obama i spørsmålet om bosettinger, der Obama til slutt ble redusert til å stå med lua i hånda og be pent om at Israel kunne vurdere å begrense seg, er ingen virkelig seier for Israel på sikt, mener professoren.

- I stedet ser vi at koloniseringen av Vestbredden og forvandlingen av Gaza til et gigantisk utendørsfengsel pågår for fullt, med amerikansk støtte - selv om det er i strid med det som er USAs ønskede politikk.

Retorikken en nøkkel

I stedet for å konfrontere Israel og lobbyen mener Mearsheimer Obama burde utnyttet sine fortrinn bedre.

- Han burde brukt sine talegaver og forsøkt å forklare hvorfor tostatsløsningen er den minst dårlige - også for Israel. Han valgte en annen strategi, og det var tåpelig.

Professoren peker på at Obama var under sterkt press på mange andre områder, særlig i forbindelse med helsereformen, og måtte innse at han kunne håndtere en krigserklæring fra Israel-lobbyen. Netanyahu luktet Obamas svakhet, og utnyttet den, sier Mearsheimer.

Han peker på at det ikke er noe folkekrav i USA å stå last og brast med Israel, slik en kan få inntrykk av. Det er løgn at det spesielle forholdet mellom USA og Israel ikke har noe med lobbyen å gjøre, sier han og viser til en rekke meningsmålinger:

- Bare 44 prosent av befolkningen i USA mener USA bør ha et «spesielt» forhold til Israel, og 70 prosent mener USA ikke bør velge side i konflikten mellom Israel og palestinerne. 60 prosent mener USA bør holde igjen økonomisk støtte som pressmiddel mot Israel, sier Mearsheimer.