JUBILEUM: 60 år etter at Mao Zedong utropte folkerepublikken Kina, er landet en stormakt som er seg sin rolle bevisst.
FEIRER: Spesialtropper fra hæren marsjerer ved en markering av 60-årsjubileet for Folkerepublikken Kina. Foto: Reuters/Scanpix |
Kina er hovedårsaken til at G8 blir nedlagt til fordel for G20 etter møtet i Pittsburgh forrige uke. Beijing er seg sin nye rolle bevisst.
«Under ledelsen av Kinas kommunistiske parti strammer det kinesiske folket seg opp mot finanskrisa og har gjort bemerkelsesverdige framskritt som vekker oppsikt i verden. Ledende personer i den vestlige politiske og økonomiske sfæren misunner Kinas opptreden så vel som ‘Kinas sinnelag’, en form for solid, ubrytelig ‘stor mur’ i hjertet til å avverge finanskrisa», het det på lederplass i partiavisa Renmin Ribao (Folkets dagblad) 30. juli. Svulstighetene er blitt ledsaget av nye økonomiske prognoser som tyder på at Kina i år vil lande på en vekst på mer enn åtte prosent.
Sursøtt
Et gjeldstynget USA setter sin lit til at Kinas økonomi skal få hjulene i gang, men samtidig vekker Kinas økonomiske tyngde uro i den kapitalistiske verden. Landet er nå verdens fjerde største økonomi.
I forrige uke kom meldingen om at CNOOC, et av Kinas tre ledende oljeselskap, ligger i forhandlinger med Nigeria om å kjøpe 49 prosent i 23 blokker hvor Royal Dutch Shell, amerikanske Chevron og ExxonMobil, franske Total og italienske Eni har interesser. Kina har tunge interesser i oljen i Angola og Sudan, men det utgjør ikke mer enn tre prosent av Afrikas reserver, ifølge Stewart Williams, analytiker ved energirådgivningsfirmaet Wood Mackenzie.
CNOOC forhandler i Nigeria om seks milliarder fat, en seksdel av produksjonen i Afrikas for tida nest største oljeprodusent.
Det har alarmert de vestlige selskapene. USA har planer om å hente 20-25 prosent av sin oljeimport fra Vest-Afrika innen 2015.
Krisehåndtering
«Kina har kommet ut av den finansielle og økonomiske krisen som den mest betydelige vinneren», konkluderer den ledende økonomiske skribenten i Financial Times, Martin Wolf.
Ingen stiller lenger spørsmål ved 8 prosent vekst. Den passerte 8,3 prosent på årsbasis i august. Industriproduksjonen steg med 12,3 prosent i de tolv månedene fram til august, opp fra 10,8 prosent i juli. Veksten i bankkredittene er på 33 prosent på årsbasis til august i år.
Wolf har ett ord for Kinas håndtering av krisa: astonishingly (overraskende). Mer enn noen gang gjelder «de store talls lov». Lenin ville ha skrevet om den ujevne utviklingen i imperialismen.
Dollarskvisen
Kina har blitt en ledende konkurrent til alle i jakten på råvarer. Samtidig sitter Kina på en «råvare» som vekker gjensidig bekymring: dollarbeholdningen i sentralbanken. Rundt 70 prosent av valutareservene som er på mer enn 2000 milliarder dollar er i greenback.
Det har oppstått hav finansverden betegner som et «Stockholm-syndrom» mellom Kina og USA når det gjelder dollar. 1. juli kom Folkets bank med nye reguleringer for å minske avhengigheten av dollar. Godkjente selskap kan nå gjøre sine transaksjoner gjennom finansinstitusjoner i Shanghar og andre byer i sør, ikke gå veien om Beijing, og transaksjoner med Hongkong og Macao kan gjøres i renminbi, den kinesiske «utenlandsvalutaen» ved siden av den lokale yuan.
Tiltaket er ikke nødvendigvis et skritt på vei til å gjøre
renminbi konvertibel, heller er uttrykk for misnøye med den svake US-dollar. Kinas dollarbeholdning er imidlertid så stor at det tar tid å balansere den med andre valutaer.
Svart katt, hvit katt
Folkerepublikken under Mao Zedong la det sosialistiske grunnlaget som Kinas økonomi i dag står på, i motsetning til veksten i India som kom ut av kolonitida med langt bedre forutsetninger enn Kina.
I 1949 bodde 90 prosent av befolkningen på landsbygda som omringet byene. I dag bor hver annen av om lag 1,35 milliarder kinesere i byene. Det har bidratt til å snu opp ned på «folkerepublikkmentaliteten» etter at Deng Xiaoping fore vel tretti år siden mente at det ikke kom an på fargen på katten, bare den fanget mus.
De økonomiske forskjellene har blitt ekstremt store. I tidligere kinesiske historie utløste stor ujevn utvikling i landsbyene bondeopprør. I dag slåss bønder for jorda si mot lokale pamper og selskap, mens millioner utgjør «de flytende menneskene» som strømmer mellom byene på jakt etter arbeid under arbeidsforhold som i mangt minner om den tidlige Manchester-kapitalismen.
Masseproduserende byer for eksport som Dongguan i Guangdong-provinsen, 90 kilometer nord for Hongkong, har blitt rammet hardt av nedgangen i eksporten på 24 prosent i første halvår. Her var veksten bare 0,6 prosent for halvåret, mot 7,1 prosent på landsbasis og 18 prosent i snitt over tretti år for Dongguan.
Sysselsettingen i byen har falt med ti prosent. Krisa har sendt millioner ut i arbeidsløsheten uten det sosialistiske sikkerhetsnettet som Folkerepublikken hadde i det meste av sine første tretti år.
Glemte ord
Kinas økonomiske volum er enormt, og med de betydelige forskjellene i vekstrater stiger Kina raskt på lista over verdens økonomier. Men fordelt på Kinas enorme folkemasse, blir kjøpekraften i snitt på 6000 dollar, et lavmiddelinntektsland.
Det er 650 millioner mobiler som piper rundt om i Kina. Hvert år blir det uteksaminert 700.000 ingeniører og 30.000 med Masters of Business Administration (MBA). De vet knapt noe om Folkerepublikkens nære fortid og husker slett ikke den gamle sangen:
«Vår familie er som en liten kylling.
Når den vokser opp blir den en gås
og den vil bli en sau.
Sauen vil bli til en okse.
Og etter oksen er det kommunisme.
Og det vil bli fylte hveteboller og kjøtt hver dag.»
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.