I dag går de første irene til valglokalene og skal stemme over Lisboa-traktaten, på øyene vest i fylkene Mayo og Galway, før resten av landet følger etter i morgen.

Det siste døgnet før avstemningen er det et moratorium på pressedekning av valgkampen, men de siste dagene har det som forventet gått hett for seg med valgkamputspill og gjensidige beskyldninger om ufine metoder.

Onsdag offentliggjorde den erfarne juristen Diarmuid Phelan en 106 sider lang juridisk betenkning, der han advarer på det sterkeste om å skifte mening om Lisboa-traktaten på bakgrunn av de garantiene den irske regjeringen har skaffet fra EU etter nei-seieren i juni i fjor.

Det er på områdene nøytralitet, skattepolitikk og sosialpolitikk (les: abort) at statsminister Brian Cowen har forhandlet fram de såkalte garantiene, i tillegg til at de 27 medlemslandene har kommet med en uforpliktende erklæring om viktigheten av arbeiderrettigheter.

- Dårlig skjulte trusler

Phelan mener de juridiske garantiene EU har gitt Irland for å sikre at traktaten vedtas kun er egnet til å skape et inntrykk av at irsk suverenitet respekteres. Han er hyret inn av «Independence and Democracy Group», og gir nei-siden støtte i sine argumenter i innspurten.

Phelan understreker samtidig at det er «svært usannsynlig» at regjeringen vil bli tvunget til å innføre selvbestemt abort eller verneplikt dersom det blir et ja til Lisboa.

- Det kommer dårlig skjulte trusler mot Irland om hva som vil skje dersom folk ikke gir klarsignal for Lisboa-traktaten. Kampanjen er lagt opp til et valg om å være en del av Europa eller ikke, og ikke til et spørsmål om dypere integrasjon eller status quo - som jo er det faktiske spørsmålet, sier Phelan til Irish Independent.

Også de politiske motstanderne av traktaten peker på at regjeringens garantier ikke er verdt papiret de er skrevet på. Sinn Feins Gerry Adams sier at Rådet i EU slår fast at garantiene «klargjør, men endrer verken innholdet eller måten traktaten skal komme til anvendelse».

Finanskrise

Men selv ikke regjeringen forsøker å late som de juridiske garantiene er viktige argumenter for å stemme ja i morgen. I stedet er det fullt kjør på finanskrisa, som har rammet «den keltiske tigeren» hardt.

Da et flertall sa nei til Lisboa i fjor var arbeidsløsheten 6 prosent. Nå er den mer enn doblet, og er forventet å nå 17 prosent neste år. Budsjettunderskuddet har også gått fra nokså beskjedne 3 prosent av BNP til nesten 11 prosent, og Irlands økonomi holdes oppe ved hjelp av Den europeiske sentralbanken. Den stadig mer upopulære statsminister Brian Cowen mener dette i seg selv er grunn til å stemme ja.

- Solidaritet og støtte er gjensidig, det er viktig at vi i disse avgjørende tider sender et positivt signal til EU, sier Cowen.

Med Ryan Air-sjefen Michael O’Leary i spissen har en rekke næringslivsfolk kastet seg på politikernes trusler om en forverring i økonomien ved et nei. Nei-organisasjonene har forsøkt å kontre dette ved å vise til at utenlandske investeringer ikke tørket inn etter neiet i fjor, men heller økte.