I fjor var det hele 109.343 personer som mottok sosialhjelp i Norge. Men satsene for hva de mottar varierer mye, og avhenger av den enkelte kommune og de lokale Nav-kontorene. Men det finnes veiledende retningslinjer, fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). I 2008 var den veiledende satsen for enslige 4720 kroner per måned. Dette er altfor lite, mener lederen for Fellesorganisasjonen Randi Reese.

- Vi mener at de nasjonale normene for sosialhjelp må opp på Sifos minstenivå, sier Reese til Klassekampen.

SIFO (Statens institutt for forbruksforsking) har utarbeidet et standardbudsjett, som skal sikre et såkalt «rimelig forbruksnivå». Per i dag ligger Sifos satser på 7250 kroner i måneden, flere tusen over de veiledende statlige satsene for sosialhjelp.

- I dette spørsmålet har vi hele LO i ryggen, så vi regner med at regjeringen vil stille opp for de fattige. De må ikke sette de svakeste på vent, sier Reese.

Hun lover å puste de rødgrønne i ryggen.

- Vi skal være en sterk stemme for de gruppene som står lengst borte fra å ha et normalt dagligliv.

Svekkes

Siden sosialhjelp er kommunenes ansvar, påvirkes innsatsen på dette feltet sterkt av kommunenes økonomiske stilling. Fjoråret var det trangeste året for norske kommuner siden 1991, og det merkes også for mottakerne av sosialhjelp: En fjerdedel av alle kommuner oppga i januar at de ville bruke mindre midler til sosialhjelp i 2009 enn året før. 77 prosent av kommunene oppga at de ikke hadde tatt hensyn til økt arbeidsledighet i sosialhjelpsbudsjettet for 2009.

Og mens åtte av ti kommuner legger seg på de statlige veiledende satsene for sosialhjelp, lå hele ti prosent lavere, og bare tre prosent høyere.

Sterkere satsning

Også på andre felt forventer FO tydelig innsats for svake grupper:

* Bedre vilkår for enslige mindreårige asylsøkere.

* Minst 800 nye stillinger i det kommunale barnevernet.

* 1000 nye vernepleierstillinger for å styrke tilbudet til utviklingshemmede.

- Vil kommunene ha råd til dette, nå under den økonomiske krisa?

- Hvis du tenker at det ikke er muligheter for å øke skattene kommer man opp i en omfordelingsutfordring. Men vi ser ingen grunn til at solidariteten ikke skal være med de som har minst. Vi vil ha en rettferdigere fordeling, og er ikke avvisende til økt skattebruk. Det må være nok til å få en sterkere omfordeling, og skape et mer rettferdig samfunn, sier Reese.

Sterkt press

Under Soria Moria-forhandlingene i 2005 ble fattigdomsproblemene synliggjort på en svært konkret måte for de tre partiene, da en gruppe fattige opprettet en egen teltleir - «fattigcampen» - rett ved Soria Moria-hotellet. De fattiges interesseorganisasjoner kommer på banen også i år.

Velferdsalliansen er en paraplyorganisasjon for 27 ulike organisasjoner som jobber for interessene til fattige og vanskeligstilte. Styreleder Vigdis von Ely har store forventninger til den rødgrønne regjeringens innsats mot fattigdom.

- Jeg tror at en av grunnene til at de ble gjenvalgt var at Kristin Halvorsen ba om unnskyldning for å ikke ha fulgt opp de fattige. Det er 400.000 som lever under EUs medianinntekt i Norge, og de har vært svært skuffet. Det er et sterkt press, så jeg tror ikke regjeringen tør å la være å følge opp denne gangen, sier hun.

Velferdsalliansen stiller seg bak kravet om å heve sosialhjelpssatsene opp til SIFO-nivå.

- Det er snakk om en utgift på om lag tre milliarder kroner. Men så ville man spart betydelige beløp i saksbehandlingstid, for dem som nå får mindre enn denne satsen. De ressursene kunne blitt frigjort til å ta tak i mer intrikate sosiale problemer.

Gjeldsproblem

I tillegg til sosialhjelpssatsene nevner von Ely to andre viktige spørsmål for de fattige.

* Vanskelige og strenge regelverk for gjeldsforfølgelse.

* Gebyrer for av- og påkobling av strøm.

- Skal man bekjempe fattigdom er ikke SIFO-satsene nok. Man må ta tak i lovverket til gjeldsordningen. Lovene forhindrer at mennesker får gjeldsordninger. Dette er folk som har mistet hus, hjem og alt de har, sier hun.

Hun sier hun håper at regjeringen får kuttet i strømselskapenes gebyrer for av- og påkobling, og at de starter arbeidet med å gjennomgå regelverket for gjeldssanering.