VALG: Motstanden mot krigen gir venstrepartiet Die Linke medvind i innspurten før valget søndag. Også i krigsinnsatsen er det landets østlige områder som bærer de tyngste børene.
Omstridt: Den tyske deltakelsen i krigen i Afghanistan har blitt en hovedsak i den tyske valgkampen. Foto:Afp/scanpix |
En heller kjedelig og tam tysk valgkamp fikk plutselig fart på seg da den tyske offiseren Georg Klein for to uker siden ga det fatale klarsignalet til angrepet på to tankbiler i provinsen Kunduz i Afghanistan. Rundt hundre mennesker ble drept i angrepet, blant dem mange sivile som var møtt fram for å sikre seg gratis bensin.
I etterkant av hendelsen har den tyske deltakelsen i krigen i Afghanistan dominert valgkampen, og gitt det eneste partiet som krever at troppene kalles hjem et solid løft på målingene. Målinger viser at så mange som sju av ti tyskere enten er mot krigen eller er kritisk til måten de 4500 tyske soldatene utfører oppdraget på.
Die Linke har programfestet umiddelbar tilbaketrekking av soldatene, og ligger nå an til å få rundt 14 prosent av stemmene, mot et valgresultat på 8,7 prosent ved forrige parlamentsvalg i 2005.
Die Linke har flest tilhengere i delstatene som utgjorde DDR fram til gjenforeningen for 20 år siden, men gjorde så seint som i august et godt valg i partileder Oscar Lafontaines hjemstat Saarland i vest. Da fikk Die Linke 21,3 prosent av stemmene.
Øst henger etter
I en rekke østlige stater, samt i Saarland, styrer Die Linke sammen med sosialdemokratene, SPD. I meningsmålingene som er gjort i forkant av valget søndag ligger lillebror Die Linke an til å banke storebror SPD, med 27,5 prosent av stemmene mot snaue 20. Tendensen i tidligere DDR-stater er at mindretallet som er kommet godt fra det etter gjenforeningen stemmer på kristeligdemokratene, Angela Merkels CDU. Det store flertallet, som ikke synes de har oppnådd materiell framgang eller forbedret sine liv etter at Murens fall, går til venstre - og flest altså til venstre for sosialdemokratiet.
- Lønningene er lavere, veksten er lavere og arbeidsløsheten er dobbelt så høy, forklarer Die Linke-kandidat Dietmar Bartsch The Guardian på en valgkampseanse i den østtyske byen Schwerin.
Ledigheten i og rundt Schwerin er 12,8 prosent, og sammen med misnøye med resultatene av 20 års gjenforening med de rike fetterne i vest samt tunge byrder av krigen gjør det å slutte opp om det kapitalismekritiske og venstrepopulistiske Die Linke til et naturlig valg for mange.
Overrepresentert
For de østlige delene av Tyskland betaler en uproporsjonal høy pris for krigen. Rundt 62 prosent av soldatene i hæren, og nesten halvparten av de som tjenestegjør i Afghanistan kommer fra øst - selv om de utgjør bare 20 prosent av befolkningen. 13 av hittil 35 drepte soldater er fra øst.
- I hæren hører man ofte folk snakke om hva de skulle gjort uten de villige fra øst. Men dette handler mest av alt om det svake arbeidsmarkedet i øst, sier talsmann for SPD på forsvarssaker Rainer Arnold.
Pragmatisme?
Selv om kandidater for Die Linke gjør stor suksess på torg og møtehaller landet rundt med krigsmotstanden, peker nyhetsmagasinet Der Spiegel på at også Die Linke kan komme til å innta en mer pragmatisk posisjon. Det bygger Spiegel blant annet på uttalelser fra Dietmar Bartsch.
- Når vi sier «Ut av Afghanistan» mener vi ikke «ut i overimorgen», sier han til Tageszeitung.
Partileder Lafontaine sier til Dresden-avisa Sächsische Zeitung at «med en gang betyr ikke ugjennomtenkt og i panikk».
- Bundestag må ta beslutningen, deretter må den innom regjeringen som sammen med de allierte må forhandle fram hvordan tilbaketrekkingen skal skje, sier Lafontaine.
Også Die Linkes forsvarspolitiske talsmann Paul Schäfer sier at en tilbaketrekking kan ta opp mot et år å gjennomføre i praksis.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.