For to uker siden kom det meldinger om at fredsforhandlingene forventes å begynne, etter at Netanyahu hadde sagt seg villig til å fryse bosettingsaktiviteten på Vestbredden for en periode på mellom ni og tolv måneder.

Netanyahu skal ha kommet med sitt tilbud etter at USA, Storbritannia og Frankrike lovet tøffere tiltak mot Iran og en hardere håndtering av landets kjernefysiske program.

Denne stansen av utbyggingen omfatter ikke Jerusalem og de 2400 nye boligene Israel allerede har startet å bygge der. Til gjengjeld skal de arabiske statene bevege seg i retning av normalisering med Israel.

Klar strategi

Samferdselsminister Yisrael Katz, en nær medarbeider av Netanyahu, bekrefter byggeplanene, ifølge den israelske avisen Jerusalem Post. Det er snakk om mellom 400 og 600 nye boliger.

Den egyptiske ambassadøren Rakha Ahmed Hassan, som også er medlem av Council for foreign affairs, uttaler til Klassekampen at beslutningen ikke kommer som noen overraskelse.

Ifølge Hassan hadde Netanyahu ekskludert bosettingene i Jerusalem og de bosettingene som allerede er planlagt, fra tilbudet han kom med om midlertidig stans av byggevirksomheten på Vestbredden.

- Netanyahus strategi er klar, han ønsker å bruke tiden på å diskutere hvorvidt en skal fryse bosettingsaktiviteten eller ikke, og manøvrere seg innenfor dette smale feltet, uttaler han til Klassekampen i Kairo.

Hassan framhever at det likevel foregår en intens diplomatisk aktivitet bak lukkede dører, men er «usikker på hva slags resultater dette vil føre til».

- Det var stille da George Mitchell (spesialutsending til Midtøsten, red.anm.) drev sitt skytteldiplomati i sommer. Så kom han ut med at araberne måtte normalisere forholdet, tillate israelske fly over sitt territorium og åpne grensene, sier han.

Hassan undres over at alt dette kan komme som takk for at Israel fastfryser bosettingsaktiviteten i en periode på ni måneder.

- Men disse bosettingene er i utgangspunktet ulovlige. Flere FN-vedtak bekrefter dette. Likevel diskuterer vi mulig fastfrysing av utbygging, istedenfor å diskutere å fjerne disse ulovlige bosettingene. Mange her i Midtøsten undres over hva som vil bli krevd for opprettelse av en palestinsk stat?

Netanyahu lyver

Shmulik Dahan, talsmann for Kadima-partiet, har kommet med kraftig kritikk av Netanyahu.

- Netanyahus oppførsel og hans forsøk på å lyve overfor alle er total mislykket politikk og vil med all sannsynlighet skade Israels diplomatiske og sikkerhetsmessige interesser, uttaler han til Jerusalem Post.

Den tidligere israelske utenriksministeren Tzipi Livni kritiserer på sin side den israelske regjeringen for ikke å ha tatt et standpunkt i forhold til «på den ene siden en jødisk tilstedeværelse i alle deler av Israel, og på den andre siden eksistensen av en jødisk demokratisk stat».

- Under fraværet av en slik beslutning kan ikke regjeringen fatte de riktige tiltakene. Det den er opptatt av nå, er å forbli ved makten, sa hun under en møte med israelske krigsveteraner.

Livni sa videre at Netanyahu ikke vet hva han ønsker, annet enn å kjøpe seg tid, ved å «bygge bosettinger for så å fryse aktiviteten». Regjeringen forsøker å «tilfredsstille alle, og det kommer det ikke noe godt ut av».

Hassan er ikke helt enig i Livnis beskrivelse av situasjonen. For det første, mener den egyptiske ambassadøren, hadde Livni muligheten til å forhandle fram fred, og gjorde ingenting ut av det, bortsett fra «å bygge flere bosettinger enn noen gang tidligere».

- Livnis utspill er en del av et innenrikspolitisk spill, sier han til Klassekampen.

Livni understreket at selv om de bygget ut bosettingene under hennes regjering, «var bosettingene aldri kjernen i debatten mellom Israel og verden».

Ulovlige bosettinger

Bosettingene er boligområder etablert av jødiske settlere på Vestbredden, i Øst-Jerusalem og på Golanhøydene. De er alle områder som Israel okkuperte under seksdagerskrigen 5.-10. juni 1967.

Det internasjonale samfunnet, inkludert FN og EU, har kalt bosettingene et brudd på folkeretten. Det samme mener menneskerettighetsorganisasjoner som blant andre Human Rights Watch og Amnesty International.

I 1978 slo også USA fast at «etableringen av bosettingene på okkupert land er et kontinuerlig brudd på folkeretten».

Israel kastet for et par uker siden to familier fra sine hjem i Øst-Jerusalem, til tross for at de hadde eierdokumenter som går tilbake til Det ottomanske riket. Utkastelsen og bosettingsaktiviteten i Øst-Jerusalem er blitt kritisert av USAs utenriksminister Hillary Clinton, som mener at virksomheten ikke bidrar til å fremme fred i området. Men også EU har gjentatte ganger kritisert utkastelsen av palestinske familier fra Øst-Jerusalem til fordel for bygging av boliger for jødiske settlere.