- Ordningen med sperrefrister overfor mediene er et forsøk fra forlagene på å bestemme når redaksjonelt innhold skal publiseres. Det er prinsipielt sett svært betenkelig. Og det vi har sett av forhåndsomtale av Bjørneboe-biografien, viser at sperrefristordningen øyeblikkelig må avskaffes, sier VGs litteraturanmelder Sindre Hovdenakk.

Og han er ikke alene om å mene at lanseringen av Tore Rems Bjørneboe-biografi «Sin egen herre» virket å ha lite med forlaget Cappelen Damms egen lanseringsdato 11. september å gjøre. For som Arild Linneberg påpekte i sin kritikk av boka i lørdagens Bokmagasinet i Klassekampen: Helga før forlaget lanserte boka var den behørig omtalt i både Morgenbladet, Dagbladets Magasinet og A-magasinet. «Er bokbransjen i fritt fall, etisk sett?» spør Linneberg i sin anmeldelse.

Nyhetsverdi viktig

VGs Sindre Hovdenakk sier til Klassekampen at alle oppslagene forrige helg viser at forlaget har rigget til mye og fått mye forhåndsomtale. Noe han mener er helt greit:

- Dette skjer jo et par ganger hver bokhøst.

- Men blir ikke konsekvensen av slike strategier at de mediene som ikke får denne forhåndsomtalen, ender opp med å konkurrere om å publisere anmeldelsen så raskt som mulig? Og at man dermed bryter sperrefristen...?

- Ja, men det er jo mediene selv som skal bestemme når en anmeldelse skal trykkes. Dette handler om journalistiske prioriteringer som gjøres på bakgrunn av nyhetsverdien. Det er VG som bestemmer når de vil trykke mine anmeldelser, ikke Cappelen Damm eller noe annet forlag.

Bransjens selvbilde

Sindre Hovdenakk har lang erfaring fra bransjen; han har både vært kulturjournalist, forlagsredaktør og står selv bak flere bøker. Erfaringen gjør at han er arbeidsutvalgsmedlem i Kritikerlagets litteraturseksjon og leder av Kulturrådets sakprosautvalg. Han gjør imidlertid oppmerksom på at han i denne sammenhengen uttaler seg som litteraturanmelder:

- Selv om jeg har litteraturfaglig bakgrunn, snakker jeg i denne sammenhengen som journalist. For når jeg anmelder bøker i VG er det nyhetsimperativet som styrer. Og for min del er det en inspirasjon, ikke et hinder.

- VG trykket din anmeldelse av Tore Rems «Sin egen herre» på onsdag, hvor lang tid fikk du på deg i arbeidet med den anmeldelsen?

- Det er ingen regel for hvor lang tid man trenger på slike bøker, men i dette tilfellet fikk jeg en arbeidsdag. Som profesjonell leser og anmelder mener jeg at det var nok.

- Boka består av over 550 tettskrevne sider etterfulgt av et 70 siders noteapparat, hvordan kan én arbeidsdag være nok i møtet med et så omfattende materiale?

- Er en bok ment for et allment publikum, må en dag være nok. Her må forfattere og forleggere slutte å være så naive. Jeg skriver for VG, dette er ingen vitenskapelig fortolkning av Tore Rems kildebruk.

- Det er altså forskjellige kjøreregler alt ettersom hvor anmeldelsen skal på trykk?

- Skulle jeg anmeldt den for Morgenbladet eller Bokmagasinet i Klassekampen, ville jeg nok brukt lengre tid og skrevet annerledes. Men for VG er det nyhetsvurderingen som må gjelde og det stiller jeg meg helt bak.

- Men kan ikke leserne tape på dette? At man på grunn av nyhetskampen får sensasjonspregede oppslag og hastig skrevne anmeldelser?

- Det gjelder i så fall ikke min anmeldelse, den er grundig og god. Men problemstillingen sier mye om bransjens selvbilde. For hvem skulle ta skade av at det er interesse rundt litteratur? Det grunnleggende spørsmålet i denne tematikken er dette: Hvem er det som trenger hvem her? Cappelen Damm trenger VG, ikke omvendt. Tenk på hva all denne forhåndsomtalen er verdt, sier Sindre Hovdenakk og legger til:

- Dette kan umulig være et problem for Forleggerforeningens medlemmer. Det er ingen andre produsenter som ville problematisert stor interesse for sitt produkt. Derfor bør bokbransjens selvbilde utfordres og spesielt det faktum at de gjennom sperrefristene prøver å være overredaktører.