Uttørket: I Kenya skaper tørke matmangel. Åkre tørker ut og gjør at folk blir avhengige av mathjelp. [afp/scanpix] |
Vest-Afrika er rammet av den verste flommen og oversvømmelser på over femti år. Minst 350.000 mennesker i Sahara-landene Burkina Faso og Niger og i kyststatene Ghana og Benin er rammet.
- Siden juni har regntida vært mer omfattende. Det har kommet mye mer regn enn vanlig, sier talskvinne for FN-kontoret for koordinering av humanitær hjelp (Ocha), Elisabeth Byrs, til AFP.
I Øst-Afrika og på Afrikas Horn brenner tørken seg inn i jorda etter nye uregelmessige regntider. Gamle krøniker viser at dette er kjente fenomener, med 23 større tørker mellom 1540 og 1800. Men områdene er blitt mer sårbare som følge av avskoging og konflikter.
I 1880 var 44 prosent av Etiopia dekket av skog. I 1950 var den redusert til 16 prosent, og i dag er det mindre enn fire prosent igjen. Det går hardt ut over vannressursene.
Klimaendringer
Oxfam la nylig fram en studie fra Gulu i Nord-Uganda hvor bøndene forteller om merkbare klimaendringer. Regntidene har blitt uberegnelige: De kommer til andre tider, er ofte kortere og mer intense. Det går ut over landbruket.
«Afrika er kanarifuglen i gruvene for global sikkerhet fordi klimaendringene truer med å tegne om kartet over kontinentet og verden,» skriver nyhetsbyrået Inter Press Service (IPS) som oppsummering fra en klimakonferanse i Cape Town i slutten av august. Klimaendringene vil radere ut kystlinjer, endre sjukdomsbildet, skifte nedbørsområdene og forandre hvor folk kan skaffe vann, drive jordbruk og bo, konkluderer Oli Brown ved International Institute for Sustainable Development (IISD). Dessuten kan endringene føre til interne og konflikter mellom land.
«Klimaflyktninger»
48 land i verden er klassifisert som MUL-land, minst utviklede land. De fleste ligger i Afrika. Verdensdelen er utsatt på flere områder.
- Afrika er det første kontinentet som fullt ut føler effekten av klimaendringene på den politiske og økonomiske stabiliteten på grunn av sin historie med etnisitet, ressurser og politiske konflikter og dets avhengighet av sensitive klimatiske faktorer som regnbasert landbruk, sa Oli Brown i Cape Town i Sør-Afrika.
Temaet for konferansen var klimaendringer, ressurser og migrasjon som potensielle årsaker til konflikt på kontinentet - og Europa. Nylig druknet 73 eritreere utenfor den italienske øya Lampedusa når de prøvde å ta seg fra Libya til Europa, til et arbeidsmarkedet som er blitt stengt for alle andre enn nettopp illegale arbeidere og lønns- og sosialdumpende arbeidskraftimport.
«Klimaflyktninger» kommer til å bli et nytt begrep som vil bestemme stigningen i antallet flyktninger i verden det neste tiåret - uavhengig av hvilke regjeringer som sitter ved makten i Norge eller andre europeiske land.
Sikkerhetspolitikk
Debatten om klimaendringer har flyttet seg. På 80-tallet dreide den seg nesten utelukkende om miljø. På 90-tallet ble det lagt vekt på energi og økonomi. Nå har alvoret i klimakrisa gradvis flyttet seg over til å bli et spørsmål om nasjonal og regional sikkerhet fordi klimaendringene vil true den globale sikkerheten.
Oli Brown understreker at klimaendringene forsterker allerede eksisterende problemer og motsetninger, og truer internasjonal fred og stabilitet fordi miljøproblemene reverserer de økonomiske og sosiale framskrittene i Afrika. Det er derfor nødvendig å heve miljødebatten opp på det sikkerhetspolitiske planet slik at en ikke lar seg bedøve av kvotehandel med klimagasser.
- Når miljøministre snakker om klimaendringer, blir det glemt. Når energiministre eller handelsministre snakker om det, får det litt oppmerksomhet. Men folk som snakker om sikkerhetsspørsmål er statsministre og presidenter. Å snakke om klimaendringer i sikkerhetstermer hever til sfæren for storpolitikk, sa Brown i Cape Town og fikk følge av Sør-Afrikas viseminister for utenlandsforbindelser og samarbeid, Ebrahim Ismail Ebrahim.
Tidligvarsling
Afrika trenger varslingssystemer som har i seg klimaendringer og miljøutfordringer som vannmangel, jorderosjon og forørkning og utarming av fiskeressursene, for å unngå framtidig konflikter, mener han. Det vil få konsekvenser for territoriale spørsmål og grensekonflikter, migrasjon, matvaresikkerhet og vannressurser.
Knappere naturressurser og klimaendringer kan føre til at flere stater bryter sammen og massemigrasjon, advarte Ralf Fücks, visepresident for den tyske Heinrich Böll-Stiftung. Afrika har allerede sine flekker på kartet: tørke og interne konflikter med regionale forgreininger som i Darfur i Sudan og nabolandet Tsjad og Somalia på Afrikas Horn, Kongo-konflikten og migrasjon fra Sahel-beltet i Vest-Afrika.
Vannmangel
Vann er sentralt. Vannmangel berører vel 300 millioner av Afrikas én milliard innbyggere til tross for at 60 prosent av Afrika er dekket av vannbasseng som strekker seg over landegrenser, ifølge Tesfaye Tafesse ved Universitetet i Addis Abeba.
Nilbassenglandene - Egypt, Sudan, Eritrea, Etiopia, Kenya, Uganda, Rwanda, Burundi, Kongo og Tanzania - har ikke blitt enige om en ny avtale om fordelingen av vannressursene som kan bli tjue prosent mindre i løpet av dette århundret. Det er spådd alvorlig vannmangel i Sør-Afrika innen 2025, mens klimaendringer får ansvaret for økte flommer langs Zambezi som «betjener» 32 millioner mennesker i Angola, Zambia, Botswana, Namibia, Zimbabwe og Mosambik.
- Det har vært stor debatt om hvorvidt det har vært kriger om vann før, og om det vil bli kriger om vann i framtida, konstaterer Brown.
- I 2025 kan halvparten av de afrikanske landene mangle vann, og samtidig vil det å dele grenseoverskridende vannressurser spille en betydelig rolle i mellomstatlige forbindelser, mener Tafesse.
Vann leder til mat. Noen modeller varsler en halvering av matproduksjonen innen 2020.
200 millioner
International Organization for Migration (IOM) mener at rundt 200 millioner mennesker verden over kan bli tvunget til å flykte/flytte som følge av klimaendringer, naturkatastrofer, sjukdommer og matvareusikkerhet. Brown advarer imidlertid mot dommedagsprofetier som «skaper en følelse av håpløshet og resignasjon stilt overfor uhåndterlige utfordringer».
Den første utfordringen kan allerede stå for døra når den varme havstrømmen El Niño trekker inn mot stillehavskysten av Sør-Amerika i oktober og drar med seg værfenomen mellom kontinentene fram til mars. Den kan føre til mindre nedbør og en ny tørkeperiode.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.