Hege Araldsen, avdelingsdirektør i Latin-Amerikaseksjonen i Utenriksdepartementet, viser til at den norske ambassaden i Guatemala i sin innberetning framhever «et spørsmål som svært mange har stilt om hva som var de egentlige motivene til president Zelaya for de initiativene han tok forut for kuppet».

Araldsen understreker imidlertid følgende:

- Norge har vært tydelige på at president Manuel Zelaya er Honduras’ rettmessige president, og at han må gjeninntre. Vi setter vår lit til meglingsbestrebelsene anført av Costa Ricas president Oscar Arias og håper president Zelaya snarlig vil kunne gjeninntre slik at valgene kan gjennomføres som opprinnelig planlagt, eller eventuelt med en endret dato dersom partene skulle bli enige om det.

På spørsmål om Zelaya selv har et ansvar for å ha utløst hendelsene som førte til kuppet, sier Araldsen at statskupp ikke kan tolereres uansett årsak.

- Dette prinsipielle standpunktet må ses uavhengig av ulike hendelser i Zelayas presidentperiode, som vi her ikke ønsker å ta stilling til, sier hun.

Alberto Valiente Thoresen, styremedlem i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), synes på sin side at situasjonsbeskrivelsen fra den norske ambassaden preges av «veldig merkelig ordbruk».

- «Det uunngåelige spørsmålet» om Zelayas gjenvalg kan svares på veldig enkelt ved å se på bestemmelsen som Zelaya la fram om gjennomføringen av folkeavstemningen. Der snakker han om en ikke-bindende rådspørring, sier han til Klassekampen.

- Jeg ser ikke noen grunn til at man skal snakke om gjenvalg når bestemmelsen ikke nevner noe om gjenvalg. En person kan ikke anklages for å ha gjort noe uten at det finnes bevis.

Valiente Thoresen påpeker også at grunnloven forbyr verken bruk av dekret eller dannelsen av en grunnlovgivende forsamling.

- Det er uansvarlig å ikke forholde seg til det regjeringen gjør, og heller stole på propaganda og spekulasjoner som ikke har noe grunnlag i de offisielle dokumentene, sier Valiente Thoresen.