Den 25. juni, tre dager før militærkuppet i Honduras der den demokratisk valgte presidenten Manuel Zelaya ble styrtet, sendte den norske ambassaden i Guatemala en situasjonsbeskrivelse om nabolandet.

I opptakten til kuppet ble påstander om at Zelaya forsøkte å endre grunnloven for å forlenge sitt mandat, akkompagnert av sammenlikninger med Venezuelas president Hugo Chávez, brukt i en massiv propagandamanøver fra kuppmakernes side.

Skal man tro hva norske diplomater skrev om situasjonen i Honduras i dagene før kuppet, kjøpte også de kuppmakernes versjon.

«Uunngåelig spørsmål»

I et norsk ambassadenotat datert den 25. juni, med tittelen «Turbulente tider fram mot valget i Honduras i november 2009», heter det at valgkampen overskygges av president Zelayas «svært kontroversielle initiativ» for å starte prosessen med å få utarbeidet en ny grunnlov for Honduras. Klassekampen har fått tilgang til en delvis sladdet utgave av notatet.

Kuppet mot den venstreorienterte Zelaya har blitt fordømt også av Norge, og skjedde samme dag som en planlagt ikke-bindende folkelig rådspørring var ment å finne sted. I rådspørringen, som er forankret i artikkel fem i «Loven om folkelig deltakelse» fra 2006, skulle folket si om de ville ha en folkeavstemning under valget i november om hvorvidt man skulle opprette en grunnlovgivende forsamling.

Zelaya-tilhengerne har ønsket initiativet velkommen ettersom dagens grunnlov stammer fra 1980-tallet, da de militære, med støtte fra den politiske og økonomiske eliten samt USA, hadde den reelle makten i Honduras.

Motstanderne av initiativet, primært den tradisjonelle makteliten, har på sin side hevdet at Zelaya egentlig prøvde å forlenge sitt mandat, som formelt utløper i januar 2010. Dagens grunnlov tillater kun én fireårsperiode for presidenten. De militære ble ifølge kuppmakerne satt inn for å forsvare dagens grunnlov og det honduranske demokratiet. Argumentet ble effektivt spredd i media, inkludert i Norge.

Zelaya har imidlertid gjort det klart at han verken kan eller vil forsøke å stille til gjenvalg i november. Kuppmotstanderne har ikke minst vist til at grunnlovsprosessen, dersom den hadde fått grønt lys i november, ville tatt lang tid, og at en ny grunnlov uansett ikke ville vært ferdig før lenge etter at Zelaya hadde måttet gå av få uker seinere.

Likevel lyder et av hovedpunktene i det norske ambassadenotatet slik: «Det uunngåelige spørsmålet stilles - forsøker Zelaya å bli gjenvalgt?»

Kritiserer Zelaya

Videre skriver ambassaden at en ny grunnlovgivende forsamling «skulle kunne gi Honduras en ny grunnlov inklusive muligheten for at en sittende president kan bli gjenvalgt». «Mange sår tvil om presidentens respekt for konstitusjonen. Opposisjonen tolker presidentens standhaftighet i forhold til å få på plass en ny grunnlov som at Zelaya utelukkende søker å videreføre sin mandatperiode,» heter det i dokumentet.

Ambassaden mener at det var «presidentens framgangsmåte», som «på mange måter har vært å tilsidesette landets konstitusjon gjennom dekretstyring», som førte til etterforsking av saken fra påtalemyndigheten, og at domstolen for administrative saker erklærte folkeavstemningen som lovstridig.

Kuppmakerne har i etterkant forsøkt å legitimere sine handlinger ved å vise til bestemmelser fra Kongressen og Høyesterett, som begge er dominert av Zelaya-motstandere. Ingen av bestemmelsene nevner imidlertid artikkel 239 i dagens grunnlov, som omhandler forbud mot gjenvalg av presidenter.

Kongressen - der dagens kuppleder Roberto Micheletti var president inntil kuppet - «godkjente» også et falskt brev fra Zelaya der han melder sin avgang. Brevet var datert tre dager før kuppet fant sted. Høyesterett, som utnevnes av kongressen, er ifølge USAs utenriksdepartement utsatt for «korrupsjon og politisk innflytelse», slik at «mektige særinteresser» påvirker utfallet av rettsprosesser.

Professor Greg Grandin ved New York University har vist til at kuppmakere i Latin-Amerika også tidligere har sørget for å sikre seg juridisk og politisk ryggdekning, inkludert under Augusto Pinochets kupp i Chile i 1973.