Det er partiet Rødt som har spurt et representativt utvalg av norske borgere om de vil at «Norge skal avslutte de militære bidragene til den NATO-ledede Isaf-styrken i Afghanistan», men svarene er kanskje ikke som Rødt hadde ønsket seg:

57 prosent av de spurte svarer nei på spørsmålet, og er altså imot å avslutte Afghanistan-engasjementet.

Bare 32 prosent av de spurte svarer ja, og vil hente soldatene hjem. Bare i to partier, Rødt og SV, er det flertall for dette.

Resultatet ligger nært opptil en tilsvarende undersøkelse i regi av Klassekampen i februar i fjor. Da mente 39 prosent at soldatene burde hentes hjem, mot 49 prosent som mente de burde bli.

Siden den gang har altså tilhengerne av norsk deltakelse i Afghanistan styrket seg.

Legitimerer ikke

Støtten til krigen til tross, Rødt-leder Torstein Dahle og nestleder Audun Lysbakken i SV er ikke overrasket.

Dahle peker overfor Klassekampen på at krigsmotstanden holder seg ganske stabil, trass i at «det kjøres massivt på hvor viktig det er at Norge opprettholder innsatsen i krigen som ikke engang kalles krig».

- Svarene kan også brukes til å argumentere for at regjeringen har solid støtte i sin politikk?

- Ja, men det er et par ting å bemerke til det. Undersøkelsen viser motstand mot sammenblanding av humanitære organisasjoner og militære styrker, noe som står sentralt i det norske bidraget. Undersøkelsen kan på ingen måte legitimere ensidigheten som norske myndigheter praktiserer overfor det norske folk. Den viser at saken må diskuteres.

- Dere bruker ikke ordet «krig» i deres spørsmål. Tror det du kan ha påvirket svarene?

- Ja, det er fordi vi har ønsket å kunne sammenlikne resultatene fra tidligere undersøkelser. Ordet «krig» vekker negative assosiasjoner, så feil måtte være i retningen at krigsmotstanden undervurderes.

Stort mindretall

Audun Lysbakken viser på sin side til at det er en langt større krigsmotstand i befolkningen enn det som reflekteres i Stortinget:

- Det er et stort mindretall som vil hente soldatene hjem, når du sammenlikner det med den breie konsensusen i Stortinget. Der er det bare SV som er imot. Det er betydelig breiere støtte for vårt standpunkt enn det antall mandater på Stortinget tilsier, sier han.

SV og Rødt strides

Om Dahle og Lysbakken er enige om at de norske soldatene bør hentes hjem, er de langt fra enige om hvorfor krigsstøtten er så massiv og SVs rolle i akkurat dét.

Torstein Dahle kaller det «et demokratisk problem» at krigføringen i Afghanistan ikke er oppe til debatt, og sier:

- Det har skjedd en opptrapping, på tross av motstanden. Dette er kjørt gjennom av Ap og Sp i regjering, mens SV har vært helt stille.

Dahle sier samtidig at Rødt vil gi krigsmotstanden en stemme:

- Det tror jeg vil bidra til å fremme krigsmotstanden ganske markert. Det vil presse fram en debatt og få flere til å ta stilling mot. Dette kan også gi en utvikling der SV får mulighet til å fremme sin programfestede motstand mot krigsinnsatsen. Nå får de ikke gjennomslag, sier Dahle.

- Partitaktikk

Men SVs Audun Lysbakken rister på hodet av Dahle, og sier det er en partitaktisk begrunnelse Rødt-lederen kommer med:

- Ser du på mediedebatten de siste årene, er det SV som har startet alle debattene, ikke Rødt, fordi vi har sittet i regjering. Vår regjeringsdeltakelse har gitt mer oppmerksomhet til krigen i Afghanistan, fordi vi har stått opp for vår politikk, sier Lysbakken.

Han legger ikke skjul på at han lar seg irritere av at Rødt prøver å framstille SV som tvilsomme i Afghanistan-politikken:

- Det er deres taktikk for å fremme egne partiinteresser. Det blir ikke mer sant for det.

Fornøyd Støre

Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener undersøkelsen bekrefter at det er betydelig støtte blant folk til at Norge deltar militært i Afghanistan.

- I tråd med sikkerhetsrådets gjentatte anbefalinger og sammen med 40 andre land, deriblant våre Nato-allierte, er vi til stede også med styrker i Afghanistan. Disse tallene viser at støtten er betydelig, og at den er ganske kunnskapsbasert i den forstand at det krav om at vi også skal være der sivilt og at løsningen ikke er militær. Det er godt å vite at stemningen i opinionen er slik dette viser, framfor alt må dert være godt å høre dette for de som er der nede, sier Støre.

- Men tre av ti sier vitterlig at de ønsker soldatene hjem?

- Det er ikke veldig overraskende. Norge har levd i fredstid lenge og det å ha soldater i et skarpt oppdrag med enkelte fatale konsekvenser, så er det ikke overraskende at både enkelte politiske partier profilerer seg mot, og at det er en slik stemning i opinionen.

- Burde ikke Norges Isaf-deltakelse være et tema i valgkampen?

- Som politiker vil jeg aldri si at et spørsmål ikke hører hjemme i en demokratisk valgkamp, men jeg oppfatter ikke at det er et stort press å endre vår politikk i Afghanistan. Jeg har også lyst til å si at vi ikke ønsker å være i landet en dag lenger enn nødvendig, sier utenriksministeren.