«Skillelinjen i norsk politikk går mellom de som svikter ekteskapet og barns rett til mor og far, og de som ikke gjør det.»

Med dette budskapet vil kristenkonservative i Norge få Kristen-Norge på plass for å endre ekteskapsloven som ble vedtatt av Stortinget i siste periode. Målet er klart:

- Vi skal endre flertallet i Stortinget om fire år. Det er viktige grupper som Giske har provosert på seg, sier Kristian Kahrs i Nordisk nettverk for ekteskapet.

Liturgi

Sammen med spørsmålet om å flytte den norske ambassaden i Tel Aviv til Jerusalem har ekteskapsloven blitt lakmustesten i deler av Kristen-Norge. Foran kirkevalget, som avholdes samtidig med Stortingsvalget 14. september, har organisasjonen til Kahrs kontaktet alle kandidatene for å bringe på det rene hva de mener om å lage en kirkelig liturgi som velsigner ekteskap mellom likekjønede. Og ved stortingsvalget er anbefalingen klar:

Annonsen fra nettverket og fra Stiftelsen Mor, far og barn som så langt er rykket inn i Vårt Land, Dagen Magazinet og Norge i Dag, bærer tittelen «Skillelinjen». På den «gale» siden står Ap, SV, Sp, Høyre og Venstre. På den «riktige» siden står Frp, KrF, Kristent Samlingsparti og Kystpartiet.

Private bidrag

Øvind Benestad i Stiftelsen Mor, far og barn sier at de så langt har samlet inn rundt 70-80.000 kroner blant engasjerte enkeltpersoner for å finansiere annonsene, og at det dreier seg om små donasjoner på mellom 500 og 5000 kroner.

- Vi har ikke fått donasjoner fra bedrifter eller organisasjoner, men vi håper jo på ringvirkninger når annonsene begynner å synes, sier han.

- Og vi stiller jo i en helt annen divisjon enn LLH, som får 20 millioner kroner i årlig statsstøtte.

- Denne saken har sprengkraft i Kristen-Norge. Store deler av kristenfolket er opprørt over den politiske styringen av kirken, spesielt i den rødgrønne leiren, og saken kommer til å bli helt avgjørende i dette valget. Kirken er en meget viktig verdibærer og premissleverandør og skal ha ha en klar og tydelig stemme i denne saken, sier Kahrs til Klassekampen.

Konfliktvegring fra KrF

Selv om annonsene anbefaler å stemme på ett av de fire partiene, er Kahrs usikker på om KrF vil stå opp for kampen når det kommer til stykket. På spørsmålet «er KrF for utydelige og lite villige til å bruke denne saken i valgkampen?» svarer Kahrs:

- Det kan være en rettmessig kritikk av KrF du antyder, ja. Mange opplever en konfliktvegring fra KrFs side. Det er rart at partiet ikke kjører hardere på det som helt klart er en vinnersak for dem.

Benestad mener velgerne som ønsker å reversere loven bør velge ett av de fire partiene, men så får andre saker avgjøre hvilket av de fire:

- Det kommer veldig an på hvilket ståsted man har i utgangspunktet. Om noen tilhører den kristne avdelingen av Norge, ville det være naturlig å stemme KrF. Det er de som er nøkkelpartiet, som må dra saken, sier Benestad.

Han tror også det er mot KrF presset må settes inn.

- Om KrF er passive og ikke flagger denne saken i valgkampen, er jeg redd for at den blir liggende i dødvannet lenge. Frp har mange andre saker å slåss for, så det er KrF som må være lokomotivet.

- Er du redd for at KrF vil akseptere nederlaget, og legge saken bak seg?

- Nei, det er jeg ikke, men vi får se hva de gjør ut av dette i valgkampen.

Øivind Benestad understreker at det ikke er én lov som må endres, men fem lovendringer som må gjennomføres for å komme tilbake til før stortingsvedtaket.

- Om vi ikke får reversert alle fem, så kanskje tre av dem. Flertallet for assistert befruktning for lesbiske var lite, og en reversering av dette er nok det enkleste å selge til velgerne og partiene. Stortinget har innført planlagt farløshet som et gode. Hele forståelsen av foreldreskap står på spill, og det er det mange som aldri vil akseptere, sier Benestad.