Roskilde-festivalen blir bok

Skriv ut Tips en venn

Festivalsommeren er over.

Og med høsten kommer spørsmålet om hva som ligger igjen på festivalområdet nå, snart fem uker etter at Roskilde-folket pakket sammen teltene sine og dro hjem.

Støv? Ett og annet glemt plastkrus? Gress som begynner å gro igjen?

Og hvor er alle folka? Hva gjør de nå?

Roskilde-fan

- Roskilde er mitt favorittsted på hele jorda, sier Linn Strømsborg, som var på Roskilde i 2004, 2005, 2006, 2007 og 2008.

Denne høsten debuterer hun på Flamme forlag med boka «Roskilde», en samling korte tekster med utgangspunkt i den danske musikkfestivalen.

- Hva er det som gjør Roskilde til en bra ting å skrive om?

- Det er at det er så fryktelig mange historier å ta for seg. Du kan velge å sentrere deg om en person, eller skrive om mange - på Roskilde støter man jo på så mange ulike mennesker. Og så utgjør festivalen en fast ramme. Jeg er ikke forfatter ennå, og må holdes litt i tøylene. Og det gjør Roskilde for meg, ettersom den begynner en dag og slutter en annen. Du kommer deg dit, du er der og du drar hjem igjen. Det er faste tider på konsertene, faste møteplasser. Slike ting gjør at det blir veldig å lett å skrive, for man har noe å skrive rundt.

Kjærlighet og savn

Linn Strømsborgs første møte med Roskilde var en åtte timer lang kø for å komme inn. Folk besvimte rundt henne, og hun mistet vennene sine i folkemengden.

Siden har hun vært frelst.

- Alle er der på like premisser. Du drar dit med vennene dine, eller for å få nye. Selv om du er sjenert, drar du dit og blir møtt av denne ekstreme varmen. Selvfølgelig er folk bajaser, men det er noe av det jeg liker med det - fordi man snakker med alle. Og det står folk på hvert hjørne med rare skilt og plakater og gir bort klemmer, de skal synge sanger, de løfter deg opp når de går forbi, de bærer deg på skuldrene. Det kan kanskje bli litt mye, men samtidig føler jeg meg så utrolig trygg der, forteller Linn Strømsborg, som til daglig jobber i bokhandel.

- Hva handler boka di om?

- Om kjærlighet, tror jeg, både til bandene, stedet, menneskene man møter, og dem man drar dit sammen med. Men også om savn.

- På hvilken måte?

- Den gjengen jeg beskriver i boka, er en ganske sammensveiset gjeng, hvor en har falt fra. Kanskje har vedkommende blitt med en annen gjeng nedover, eller kanskje bare ikke kommet i det hele tatt. Jeg er såpass ung fortsatt, at jeg er i brytningsfasen mellom ung og voksen, og der skjer det veldig mye - folk flytter, folk forsvinner, folk finner ut at det ikke var så kult å dra på Roskilde som i fjor. Så det ville jeg skrive om, forteller Strømsborg.

Lykkelig som skrivende

Bokdebuten kom etter at hun sendte inn et manus til en roman («en trist kjærlighetsaffære») til Flamme forlag.

Forlaget spurte om Linn Strømsborg hadde andre tekster liggende, og hun svarte med å sende inn et par korte tekster om livet slik det utfolder seg på et festivalområde.

Slik endte Roskilde, litt tilfeldig, med å bli konseptet for boka.

- Jeg hadde absolutt ikke forventet at Roskilde-festivalen skulle bli tema for min debut som forfatter. Hadde du sagt det til meg for et år siden, hadde jeg fnyst av det. Jeg ville vel lurt på om en sånn ting er godt nok stoff, eller nok å skrive om. Men det håper jeg altså at jeg nå har motbevist, sier Roskilde-fareren.

- Hvorfor skriver du?

- Hvorfor står jeg opp om morgenen? Fordi det er så naturlig for meg å gjøre det. Og jeg føler meg så utrolig bra når jeg skriver. Kunne jeg gjort det resten av livet, tror jeg at jeg ville vært et veldig lykkelig menneske, sier debutant Linn Strømsborg.