söta mor: De fleste barnebortføringer skjer over riksgrensen mellom Norge og Sverige, og det er mor som står bak de fleste bortføringene.
bortfører oftest: Mødre står for de fleste barnebortføringer fra utlandet til Norge.illustrasjons [Sarah johannessen, Scanpix] |
Skal man tro medieomtalen av barnebortføringer de siste årene, er det stort sett fedre som bortfører barna til muslimske land. De siste to ukene har saken om barna til Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstock til og med blitt gjenstand for en diplomatisk krise mellom Norge og Marokko.
Mens Norge anser bortføringen som ulovlig, mener Marokko at Skah hadde retten på sin side. I kveld vil Skah holde pressekonferanse i Marokkos hovedstad Rabat og legge fram det han hevder er bevis for at forholdet til barna er godt.
Slike saker hører imidlertid til sjeldenhetene. Tall Klassekampen har innhentet fra Justisdepartementet viser at det i de fleste tilfeller er mor som gjennomfører ulovlige barnebortføringer.
83 prosent av bortføringene fra utlandet til Norge i perioden 2006 til og med 1. august i år, ble gjennomført av mor. I tilfeller av ulovlig barnebortføring fra Norge til utlandet, er det 30 prosent flere fedre som begår ugjerningen, men også her er mor i flertall.
Flest fra Sverige
De fleste barnebortføringer både til og fra Norge foregår over riksgrensa til Sverige. Siden 2004 har Justisdepartementet registrert til sammen 23 slike saker.
Theres Berggren hos sivilrettslig avdeling i Det svenske Utriksdepartementets konsuläravdeling, sier til Klassekampen at barnebortføringssaker mellom Norge og Sverige har vært stabilt høyt i mange år, men at de det siste året har merket en økning. Norge og Sverige har undertegnet Haagkonvensjonen, i tillegg til en europeisk og en nordisk konvensjon mot barnebortføring. For tida jobber Berggren med fem barnebortføringssaker, fire av dem er ulovlige etter Haagkonvensjonen.
- I tre av tilfellene er barna bortført til Norge. Det fjerde tilfellet er barnet bortført til Sverige, sier Berggren til Klassekampen.
Hun legger til at i to av de tre sakene hvor barna er bortført til Norge, er det norsk mor som har bortført barnet til Sverige.
- Det er jo mange tilfeller hvor norske kvinner gifter seg med svenske menn, og da kan slikt skje, sier Berggren og sier hun har et godt samarbeid med det norske Justisdepartementet.
Haagkonvensjonen
NRK Brennpunkt viste mandag en dokumentar om barnebortføring hvor de hadde fulgt mye omtalte Anne Cecilie Hopstock fra Oslo, og ikke fullt så mye omtalte Stig Simonsen fra Narvik. Sistnevnte hadde kjempet i to år for å få datteren sin tilbake til Norge, etter at ekskona gjennomførte en ulovlig bortføring av deres felles datter til Ukraina.
For at en barnebortføring skal anses som ulovlig etter Haagkonvensjonen, må gjenværende forelder ha rett til foreldreansvar for barnet, og forelderen må ha utøvet foreldreansvar på tidspunktet for bortføringen.
I slike tilfeller heter det seg at barnet skal utleveres til gjenværende forelder med en gang, men det gjelder bare når Haagkonvensjonen er undertegnet. Verken Marokko eller Ukraina har undertegnet Haagkonvensjonen.
Heller ikke i tilfeller der begge land har undertegnet Haagkonvensjonen, er det alltid det ender med at barnet blir sendt tilbake til gjenværende forelder. I mange tilfeller ender det med en minnelig ordning mellom de to foreldrene om at barnet blir hos den som bortførte barnet. Da anses den ikke lenger som ulovlig.
Narvik-mannen valgte å gi etter presset fra sin ukrainske ekskone og kom fram til en slags ordning. Til Sommeråpent på NRK sier han at han reiste ned til Ukraina, men valgte å ikke hente hjem datteren med makt, selv om han etter norsk lov kunne ha gjort det.
- Jeg så at hun hadde et normalt liv. Hun fikk mat og hadde en venninne, som hun snakket med på mobiltelefon. Da ble jeg mer rolig. Det hadde gått så lang tid at det ville skade henne å rive henne opp på nytt. Det tror jeg ikke ville vært bra for henne, sa Simonsen mandag.
Til nrk.no sier rådgiver for foreldre som har opplevd barnebortføring Anstein Øyslebø at det er viktig at myndighetene demonstrerer en massiv vilje til å hente bortførte barn hjem
Han får støtte fra krisepsykolog Atle Dyregrov.
- Det er viktig å få barn raskt ut av en så traumatisk situasjon som det barnebortføring kan være, sier Dyregrov til nrk.no