Dagens 150-årsmarkering av Knut Hamsuns fødsel blir på ingen måte forbigått i stillhet på Hamarøy i Nordland, stedet der Knut Hamsun vokste opp.

Det er duket for stor feiring, anført av kulturminister Trond Giske, kronprinsesse Mette-Marit og den internasjonale stjernearkitekten Steven Holl, i tillegg til et stort pressekorps.

En annen av de tilreisende, er Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen. Han stiller nå spørsmål ved den enorme Hamsun-satsningen som er varslet på Hamarøy.

- Galskap

- Det nye Hamsun-senteret på Hamarøy er et 26 meter høyt tårn - det er fullstendig galskap, sier Ingar Sletten Kolloen.

- Sånn sett er prosjektet i overensstemmelse med Hamsun og den galskapen han representerte. Men det næringslivet og politikere i virkeligheten reiser på Hamarøy nå, er et gedigent luftslott.

- På hvilken måte?

- For det første opererer man med forventede besøkstall som er helt hinsides. I tillegg mener visst kommunen og Hamsun-selskapet at det skal komme forskere til det nye Hamsun-senteret fra hele verden. Men hva skal de egentlig der? Alt det interessante materialet er jo på Nasjonalbiblioteket og andre steder, ikke på Hamarøy, sier Hamsun-biografen.

Optimist

På kommunehuset på Oppeid er det større optimisme: Hamarøy kommune har utsett seg Knut Hamsun som et av sine viktigste verktøy i det store slaget som står i norske utkantkommuner: kampen om større tilflytting, nye næringsetableringer og turisme.

- Vi har i det siste halvåret hatt et samarbeid med Norlandsforskning og fylkeskommunen, der vi har sett nærmere på Hamarøys muligheter som merkevare i kulturøkonomien. Hamarøy har et kjent navn, mange har vært her og en undersøkelse viser at hele fire prosent av alle i Norge kunne tenke seg å flytte hit, under gitte forhold. Det er et veldig høyt tall, sier en optimistisk ordfører Rolf Steffensen (Ap).

- Dere velger å satse på kulturnæring. Er det klokt, midt i en finanskrise?

- Til nå har vi ikke merket noe spesielt til den, vanlige forbrukere har faktisk forbedret sin kjøpekraft. Selv om vi ikke har like mange amerikanske turister, tror jeg mange fortsatt vil etterspørre opplevelse og aktiviteter, også her hjemme. Finanskrisa er et forbigående fenomen, på kortere eller lengre sikt vil det helt sikkert se annerledes ut. Vi er optimistiske, og kan ikke være noe annet, sier ordføreren.

Blir bokby

En kommunens nye vekststrategier, er å gi Hamarøy status som bokby.

For øyeblikket finnes det ikke noen bokhandel i kommunen; den nærmeste ligger i Kjøpsvik, halvannen time unna med bil og ferje.

- Vi tenkte: «Enn om Hamarøy dyrker det skrevne ord?», sier ordfører Steffensen, og forteller at kommunen allerede fått på plass hyller i busskur som skal fylles med gamle bøker.

- Går det an å redde bygda med bruktbøker?

- Hamarøy er ikke så sårbar, de store omstillingene som har vært, har vært. Jeg tror bokbyen sitt bidrag inn i kulturøkonomien vil være viktig, men mest som en forsterkning av omdømmet vårt - ikke som næring i seg selv.

- Har dere i den forbindelse hatt noen reservasjoner mot å bruke en kjent nazist som merkevare?

- Ja. For vi må aldri kompromisse med hva Knut Hamsun faktisk var. Vi må være tydelige på det, og ønske en åpen dialog velkommen. Det er med på å løfte forfatterskapet, og gjør det ikke mindre interessant, mener vi, sier Steffensen, som nylig var i Stratford-upon-Avon for å se hva byen hadde klart å få ut av sin egen store sønn, Shakespeare.

- Problematisk

- Syndromet Knut Hamsun er problematisk. Det mørke synderegisteret hans må også tas med, advarer Ingar Sletten Kolloen.

- Det reiselivsnæringen i Nord-Norge, til dels i samarbeid med Hamsunselskapet og andre aktører, har gjort, er å pakke en diger reiselivspakke rundt dikteren. Jeg skjønner derimot godt at ordføreren gjerne vil forsvare at han har vært med på å bruke 120 millioner på et bygg der det bor 1900 mennesker, tre timer unna nærmeste by. Men denne satsningen er bygget på mye som jeg ikke tror kommer til å bli innfridd, sier Ingar Sletten Kolloen.