- Oljesølet vi nå ser langs kysten av Telemark og Aust-Agder er på mange måter et optimalt oljesøl. Det var riktignok dårlig vær da ulykken skjedde, men siden har det vært blikkstille. Det har vært kort vei til nærmeste oljevernlager. Det har vært mye båter i området - og så langt ser det ut til at bare mellom 50 og 200 tonn av totalt over 1000 tonn tungolje har lekket ut. Heldigere enn dette kan man ikke være, når uhellet først er ute, sier Rasmus Hansson til Klassekampen.

WWF-lederen har tilbrakt de siste dagene i området der oljen fra «Full City» griser ned strendene. Han er fortvilet over miljøkonsekvensene, samtidig som han vet at situasjonen kunne vært enda mer dramatisk:

- Det er reine, skjære flaksen som gjør at dette ikke er mye verre. Alle andre ulykker vil være mye verre enn dette. Det er en realitet man må ta med i beregningen, sier Hansson.

Ikke effektive lenser

I går skrev Klassekampen om problemene med å fange opp oljen fra «Full City»-utslippet, både på grunn av at oljen løser seg i vann, og på grunn av at oljelensene ikke er effektive hvis bølgene blir for høye eller strømmen for sterk. Kystverkets aksjonsleder Johan Marius Ly sa da at lensene ikke er effektive når bølgehøyden blir høyere enn tre-fire meter. Rasmus Hansson mener tallet er lavere:

- Selv store, gode lenser mister effekten med bølger på over en meter til halvannen. De beste er kanskje effektive opp til to meter, men små lenser slipper oljen lenge før det. Straks det blir dårlig vær, får du også problemer med å legge ut lenser, å holde dem på plass og det oppstår sikkerhetsproblematikk som gjør at du kanskje må gi opp, sier Hansson.

Han mener hovedlærdommen etter «Full City»-forliset må være at norsk oljedebatt ikke kan basere seg på illusjonen om at teknologiske løsninger redder oss når uhellet er ute.

- Fakta er at dersom du driver med oljetilknyttet virksomhet, så tar du med åpne øyne sjansen på at det som har skjedd i Telemark og Aust-Agder kan skje.

Skjer i uvær

Tall Klassekampen har innhentet fra Meteorologisk institutt viser at bølgehøyden utenfor Røst på Lofotens sørspiss kan passere tre meter så ofte som halvparten av tida i januar måned. Nær tre av ti dager når bølgene fire meter eller mer. Med slike bølgehøyder er det bred enighet om at lensene mister sin effekt.

Instituttets tall er ikke målinger, men matematiske beregninger gjort med grunnlag i trykkfeltene, og med en frekvens på hver sjette time.

- Vi har havstrømmer her som er oppe i fire-fem knop. Kombinert med bare en liten lett bris, blir det fort en stor bølge, sier Yngve Larsen til Klassekampen.

Han er stortingskandidat for Kystpartiet og jobber som fisker på Andenes ytterst på Andøya, en plass som er kjent for sitt harde vær. Han legger til at dersom det blir oljeutvinning utenfor Andøya, vil det være så kystnært at enkelte steder kan du se installasjonen fra land.

- Ved et oljeutslipp vil det få katastrofale konsekvenser for fiske, turisme og sjøfuglene. Hadde de skulle tatt opp olje så kystnært på Sørlandet eller Østlandet, hadde det blitt ramaskrik. Det er snakk om at vi kan stå på land og se folkene om bord der det er snakk om å utvinne olje. Oljeutslippet på Langesund på 150-200 tonn blir for ingenting å regne hvis en katastrofe skjer her, sier Larsen.

Rasmus Hansson viser også til at ikke bare bølgehøyden er avgjørende: Vindstyrke og -retning, havstrømmer og lysforhold har stor betydning for oljevernarbeidet. I Nord-Norge vil det paradoksalt nok lette oljevernarbeidet midt på sommeren, når det er midnattssol. Til gjengjeld er det mer enn bølger å slåss mot midtvinters. Da gjør mørket det vanskelig både å legge ut lenser, og å identifisere hvor utslippene befinner seg.

- Det er viktig å huske på at skipsuhell som regel skjer i dårlig vær, sier Rasmus Hansson.

Utslipp på Statfjord

Det var tilfellet i desember 2007, da det fant sted et utslipp av rundt 25.000 fat råolje på Statfjord A-feltet i Nordsjøen. Med opp til sju meter høye bølger og en vindstyrke på rundt 45 knop var det hensiktsløst å bruke lenser så vel som å løse opp oljen med kjemikalier.

Heldigvis, den gangen, drev oljen bort fra land, og en større ulykke ble avverget. Rasmus Hansson mener ulykken på Statfjord A gjør det umulig å lukke øynene for at utslipp kan skje på norsk sokkel:

- Statoil og andre selskaper har gjort en forbilledlig jobb med å dokumentere at virksomheten deres ikke er trygg. Hvis det som skjedde på Statfjord A skjer utenfor Lofoten, har vi en oljekatastrofe som er mange, mange ganger større enn den vi ser nå, sier Hansson.

Han viser også til at Statfjord ligger om lag 18 mil ut fra norskekysten. Avstanden ut til områdene utenfor Lofoten og Vesterålen der boring kan bli aktuelt er rundt det halve.

- I praksis betyr det at oljen når land i løpet av et døgn. Da rekker man ikke å sette inn effektiv oljevernberedskap under noen forhold, sier han.

Viktigere med penger?

WWF-lederen legger ikke skjul på at også han mener den prosentvise faren for et uhell er lav, men sier:

- Konsekvensene hvis det skjer vil være enorme. Vil vi ta den sjansen?

Hansson mener det er direkte uredelig å late som om vi har, eller kan få, en oljevernberedskap som kan stå imot slike utslipp i nord:

- Fiskeriminister Helga Pedersen og statsminister Jens Stoltenberg kan godt bestemme seg for at det er viktigere å tjene de pengene vi tjener på å utvinne olje utenfor Lofoten og Vesterålen, enn å sikre folk og natur i disse områdene. Men da bør de si det høyt og tydelig. Det er juks, løgn og bedrag å prøve å innbille folk at vi ikke tar en sjanse, om vi starter petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen, sier Hansson.