Reaksjonene var skuffelse og bitterhet etter at seks konservative demokrater i Senatet i Washington nylig sørget for at den bebudede oppmykningen i fagforeningsfiendtlige lover ble langt mindre omfattende enn president Barack Obama tidligere har lovet.

Da den såkalte «Employee Free Choice Act», loven om fritt valg for ansatte, ble behandlet etter årevis med trenering fra Republikanernes side, tvang de konservative demokratene gjennom en endring som vil gjøre det vanskeligere å danne fagforening.

Avstemning

Stridens kjerne er om det skal være tilstrekkelig at et flertall blant de ansatte skriver seg på en liste for at en fagforening skal kunne dannes. I dag har arbeidsgiver store muligheter til å stikke kjepper i hjulene ved å kreve skriftlig avstemning, og det er et utbredt problem at det ofte blir satt inn kampanjer mot dem som organiserer fram mot avstemningene.

Fagbevegelsen har også dokumentert at aktivister som leder an i forsøk på organisering hyppig blir sparket før avstemningene finner sted. Det har derfor vært et viktig krav for fagbevegelsen at det blir enklere og mindre byråkratisk å organisere seg - særlig i tider med masseoppsigelser og et kappløp mot bunnen i form av stadig verre vilkår og lønninger.

Det oppfattes som et svik når Demokratene nå trekker tilbake sin støtte til dette, etter heftige frierier til fagbevegelsen og arbeiderklassen under valgkampen.

- Ingen risiko

President Obama selv har markert seg som en tilhenger av å fjerne arbeidsgiverens treneringsmuligheter. I februar uttalte han blant annet til Detroit Free Press at «det er ingen økonomisk risiko knyttet til at arbeidere organiserer seg og skaffer seg en levelig lønn».

Blant de konservative senatorene fra partiet som senket forslaget var Blanche Lincoln, som argumenterte med at det ville være mer rettferdig at avstemninger om organisering foregår ved skriftlig valg.

Uavhengige medier melder om omfattende lobbyvirksomhet i forkant av behandlingen i Senatet, der hovedargumentet fra arbeidsgiversiden har vært at åpne lister gjør det mulig for fagforeningene å mobbe ansatte til å skrive under. Graden av fagorganisering har stupt i USA de siste tiårene, godt hjulpet av lovgiverne i Washington. I privat sektor er bare 7,6 prosent organisert. Det er en femdel av antallet for femti år siden. Samtidig har det lille som er av lovverk blitt aktivt sabotert fra arbeidsgiversiden i form av oppsigelser, trusler, streikebryteri og forbud mot organisering, uten at dette har fått noen konsekvenser.