På tre år har regjeringen brukt over 400 millioner kroner på seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er fire ganger så mye som er brukt på miljøundersøkelser.

- Dette er en enorm sløsing med penger, sier leder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum. Hun viser til at områdene som nå undersøkes kan ende opp med å bli vernet mot petroleumsvirksomhet.

Venstres Gunnar Kvassheim mener regjeringen nå er i ferd med å gjøre samme feil på Jan Mayen.

Stort område

I Klassekampen i går uttalte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen at han ønsker å kartlegge olje og gass utenfor Jan Mayen. Det vil bli en dyr affære.

Tall Klassekampen har hentet inn fra Oljedirektoratet viser at seismikkskytingen utenfor Lofoten og Vesterålen alene har kostet mer enn 400 millioner kroner de siste tre år. I tillegg kommer tidligere investeringer i seismikk på Nordland 6, samt oljeselskapenes investeringer i prøveboringer. Ifølge direktoratet koster det minst 150 millioner å gjennomføre slike leteboringer. Kostnadene for seismikk dekker staten alene, mens prøveboringer blir betalt av oljeselskapene. Til sammen kan det være snakk om investeringer på over en milliard.

På Jan Mayen kan regningen bli enda dyrere.

For kontinentalsokkelen utenfor den arktiske øye er langt større enn de som nå undersøkes i Lofoten og Vesterålen. Og mens deler av sokkelen utenfor Nordland ble kartlagt tidlig på 2000-tallet, er det knapt gjort noen undersøkelser på Jan Mayen.

Ifølge Utenriksdepartementet er Norges fiskerisone utenfor Jan Mayen på omtrent 290.000 kvadratkilometer - nesten like stort som Fastlands-Norge. Men sokkelen på Jan Mayen strekker seg også ut over dette området.

Kritiserer SV

Nå går leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Gunnar Kvassheim (V), kraftig ut mot regjeringens kostbare oljeplaner:

- Riis-Johansen har olje i blikket når han nå reiser til Jan Mayen, sier Kvassheim til Klassekampen. Han er spesielt skuffet over at SV har gått med på å starte en oljeprosess på Jan Mayen:

- SV fungerer som en politisk hare i miljøpolitikken. De løper alltid langt foran for å trekke opp hovedfeltet, men trekker seg med en gang vi nærmer oss målstreken, sier han.

I likhet med Gjærum er Kvassheim nå bekymret for pengegaloppen i norsk oljeleting. I områdene Nordland 7 og Troms 2 har seismikkbevilgningene vært stadig stigende:

I 2007 ble det brukt 70 millioner på seismikk, i 2008 140 millioner, og i år er det bevilget hele 200 millioner kroner. Lederen av Stortingets energikomité frykter nå at pengene kan være bortkastet:

- Hvis vi nå får flertall for vårt syn, når det gjelder kartlegging av oljeressurser, så ville en jo kunne ha spart disse pengene, sier han. Venstre stemte mot å bevilge penger til seismikk i Lofoten.

Småpenger til miljø:

Samtidig som seismikken fortsetter, er det store områder utenfor Lofoten og Jan Mayen som ikke er kartlagt for natur- og miljøverdier. Siden 2005 er det bevilget litt over 100 millioner til miljøkartlegging på Nordland 7 og Troms 2 (Mareano). Dette er ifølge Ole Arve Misun fra Havforskningsinstituttet langt fra hva forskerne ble lovet:

- Det er først i år bevilgningene er kommet opp på det nivået vi trenger for å gjennomføre utredningsprogrammet, forklarer han. Han vil likevel ikke kritisere regjeringen for misforholdet i bevilgningene:

- I år er det bevilget 50 millioner til Mareano. Hvis bevilgningene holder seg i 2010 vil vi få gjort de tingen vi hadde planer om, sier han. På Jan Mayen mener han behovet for undersøkelser er enda større:

- Utenfor Jan Mayen finnes det helt unike plante- og dyrearter. Her er det bare gjort sporadiske kartlegginger, sier han.