- Munch-museet sitter på en stor samling av internasjonal betydning, men nå er det et bymuseum plassert langt nede i det politisk-administrative systemet i Oslo kommune, hvor den som har lederansvaret ser ut til å ha liten mulighet for budsjettbestemmelse, budsjettstyring og prioriteringer, sier Erik Mørstad, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.

Han er en av flere Munch-kjennere og kunsthistorikere Klassekampen har snakket med, som nå tar til orde for en grundig debatt av måten museet til en av Norges viktigste kunstnere er organisert.

- Jeg ønsker meg en evaluerende debatt. I dag har jeg inntrykk av at de ansatte ved museet føler seg litt hemmet under ledelsen. Det er ikke ment som en personkritikk, men som en systemkritikk, sier Mørstad.

Han understreker at han syns museet har fått til mye bra de siste årene, men mener likevel vi bør gripe anledningen til å ta en grundig debatt rundt organisasjonsformen.

Vil se på organiseringen

Klassekampen skrev i går at lederen ved Munch-museet trakk seg for en måned siden, og at kommunen vil vente med å utlyse stillingen på nytt, sannsynligvis til september eller oktober. Kulturbyråd i Oslo Torger Ødegaard (H) sier til Klassekampen at en gjennomgang er på trappene.

- I forbindelse med ansettelsen av ny direktør ønsker jeg en gjennomgang av organiseringen av museet, sier han.

Ødegaard er på ferie og vi derfor ikke kommentere kritikken som nå kommer fram mot museet i detalj, men sier at han er enig i at det er naturlig å se på organiseringen av museet, også i forbindelse med byggeprosjektet:

- Vi har svært høye ambisjoner om å formidle Munch og hans kunst til et bredt lag av befolkningen. Det nye museumsbygget er en stor satsning fra vår side, og det ville vært rart om vi ikke skulle se på organiseringen også i den sammenhengen, sier Ødegaard på telefon fra Köln.

- Ikke optimalt

Erik Mørstad mener at det er vel så viktig å diskutere måten museet er organisert på som hvem som bør få den ledige lederjobben:

- Dagens modell er ikke optimal. Grunnlaget ligger der for en systemdebatt om Munch-museets plassering og dets råderett over egen drift, planlegging og disposisjonsrett over budsjetter. Jeg har inntrykk av at det er mye mer styrt fra ulike høyere nivåer enn for eksempel Nasjonalmuseet. De ansatte må fungere innenfor systemet som eksisterer, og vil sannsynligvis kunne fungere bedre i en annen organisasjonsmodell, sier han.

Han mener debatten har ulmet en stund, men at det begrenses til en personfokusert debatt om hvem som skal bli leder. - Det er absolutt interessant, men lederen må uansett forholde seg til museets styringsform, sier han.

- Svært viktig periode

Kunsthistoriker Per Bjarne Boym har vært direktør for Bergen kommunes kunstsamlinger og Oslo kommunes kunstsamlinger, og var direktør for Museet for samtidskunst fram til 2003. Han mener det er svært dårlig nytt at Munch-museets leder har trukket seg.

- Det er trist å høre, for Munch-museet er inne i en svært viktig periode, og trenger en sterk faglig ledelse, sier han.

- Dette er en slags ny begynnelse for hele museet, med nytt bygg, flytting, nye rutiner og ny policy. Jeg mener det er viktig at det er en sterk faglig forankring for den prosessen museet er inne i. Dette er Oslo kommunes viktigste museum. Museumsledelsen er riktignok underlagt en politisk og byråkratisk styring, men denne verken må eller kan dreie seg om det faglige arbeidet eller programmering, sier han.

- Kommunen venter med å utlyse stillingen, tar de seg vel god tid?

- Hvis de venter til september-oktober, mener jeg de tar seg veldig god tid. Metodene de må bruke for å finne en ny leder er ikke kompliserte, men det kompliserte er at de må ta et klart standpunkt om hvilken direktørrolle de mener Munch-museet trenger. At museumsledelsen ikke var med i juryen kan tyde på en tenkning fra det politiske og byråkratiske sjiktet i Oslo kommune om museumsledelsens rolle som er egnet til å skape dårlige resultater, sier han.