Strid: Regjeringens har bestemt at de som jobber for det offentlige må betale tarifflønn. Nå kan forskriften ryke på grunn av EØS-avtalen.
Dumpingutsatt: Polske bygningsarbeidere er blant gruppene som ofte blir tilbudt å jobbe for langt dårligere vilkår enn nivået i Norge. Her Jozef Wozniak og Marius Czudek Foto: Tom Henning Bratlie |
I februar 2008 innførte Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys en forskrift om offentlige kontrakter som ble mottatt med glede i fagbevegelsen. Forskriften innebærer at de som utfører tjenester eller bygge- og anleggsarbeider for det offentlige må garantere å gi sine ansatte lønns- og arbeidsvilkår på nivå med gjeldende tariffavtale i bransjen, eller «det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke». Nå har forskriften kommet under ild.
Eftas overvåkingsorgan Esa, som skal sikre at EØS-avtalens regelverk overholdes, og at norske lover er i tråd med EUs direktiver, har startet en «traktatsbruddsprosedyre» mot den norske regjeringen på grunn av forskriften, som de mener er i strid med EØS-reglene. Prosessen kan ende med at forskriften må fjernes.
Stor kunde
Offentlig sektor er en stor kunde, og gir mange lukrative kontrakter på tjenester og byggeoppdrag til private firmaer. Ifølge EØS-avtalen er staten og kommunene pålagt å sende større oppdrag ut på anbud i hele EØS-området. Tanken bak forskriften er at man skal hindre at slike anbudskonkurranser skal presse lønns- og arbeidsvilkårene nedover. Ved at alle pålegges å følge minstenivåene i inngåtte tariffavtaler, vil konkurransen måtte dreie seg om andre faktorer enn minstelønn.
Da forskriften ble innført, uttalte Grande Røys at «det offentlige har som oppdragsgiver et særskilt ansvar for å opptre seriøst og motvirke sosial dumping».
Strid med direktiv
Esa mener den norske forskriften er i strid med utsendingsdirektivet i EØS-avtalen, som skal regulere utenlandske arbeidstakeres arbeid. Ifølge deres tolking kan man bare stille krav om et visst lønnsnivå dersom man lovfester en minstelønn, eller gjennom allmenngjøring gjør tariffavtaler gjeldende for alle innen en bransje.
- Det er en balanse i direktivet mellom å stanse sosial dumping og sikre fri adgang til å tilby tjenester over grensene. Denne forskriften følger ikke direktivets oppskrift for hvordan man kan stille krav til lønnsnivå, sier fungerende direktør i juridisk avdeling i Esa Bjørnar Alterskjær til Klassekampen.
- I tillegg gjelder forskriften kun offentlige kontrakter, ikke kontrakter i privat sektor. Skal man ha en forskrift for å beskytte arbeiderne, bør den også omfatte privat sektor.
Rüffert-dommen
ESAs brev om forskriften til den norske regjeringen tar utgangspunkt i den såkalte «Rüffert-dommen», der den tyske delstaten Niedersachsen ble dømt av EF-domstolen for å ha innført samme type regelverk som det den rødgrønne regjeringen har gjort. Dommen regnes som en av fire viktige dommer avsagt av EF-domstolen som begrenser fagbevegelsens mulighet til å arbeide mot sosial dumping, og har blitt møtt med uro i europeisk og norsk fagbevegelse.
Esa skriver i sitt brev at Tyskland, som Norge, har et etablert system for allmenngjøring av tariffavtaler, men at dette ikke ble brukt i Niedersachsen. De mener dette er parallelt med det den norske regjeringen gjør.
Åpner for dumping
Om forskriften skulle falle, vil det være fritt fram for firma i EØS-området å levere inn anbud på norske offentlige oppdrag, der de konkurrerer på lønns- og arbeidsvilkår, med unntak av der det finnes allmenngjorte tariffavtaler. Det er så langt bare innen byggebransjen og verftsindustrien man har fått allmenngjort tariffavtalene. Konsekvensene av at forskriften faller kan dermed bli dramatiske.
Forsvarer forskriften
Esa har gitt regjeringen en frist på tre måneder til å svare på brevet. Deretter blir det drøftinger, og om det fortsatt er uenighet, vil Esa kunne komme med en såkalt «reasoned opinion». Gir regjeringen fortsatt ikke etter, kan saken ende i Efta-domstolen. En dom der vil Norge måtte bøye seg for, innenfor dagens EØS-avtale.
Statssekretær Wenche Lyngholm (SV) i Fornyings- og administrasjonsdepartementet sier de vil bruke god tid på arbeidet med svaret, og også konsultere Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Vi vil gjøre det vi kan for å overbevise Esa om at denne forskriften er helt nødvendig. Det offentlige kan ikke kjøpe tjenester av folk som driver sosial dumping. Dette er forankret i Soria Moria, og det er en svært viktig sak for oss, sier hun.
- Kan denne saken få konsekvenser for regjeringens arbeid mot sosial dumping?
- Jeg kan ikke gå i detalj om hvordan vi skal angripe dette. Jeg vil ikke ta noe på forskudd, jeg vil se hva vi kan gjøre for å sikre videreføring av regelverket.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.