Å elske: - Jeg vil at den eller de jeg elsker skal føle seg enda friere, sier filosofen Vincent Cespedes. Her fra filmen «Irreversibel». Foto: arthaus |
De er så vanlige at ingen reagerer på at de egentlig tar ganske stor plass mellom hyllemeterne med hermetikkbokser og deodoranter i franske supermarkeder: vi snakker om ferieheftene, denne geniale oppfinnelsen forlagsbransjen har funnet på, kanskje ikke like mye for å sikre at ungene ikke glemmer at skolen er det viktigste i livet (også gjennom åtte lange sommerferieuker), som for å tjene gode penger. På stranden og hjemme i forstadsleiligheten skal fjorårets pensum repeteres, det neste skal forberedes.
Men dette året har også de voksne fått sin versjon. Faget er filosofi, temaet er kjærlighet, og hva passer vel bedre når man skal tilbringe noen uker sammen med mann, barn og kanskje en svigerfamilie på langt færre kvadratmeter enn man er vant til fra hverdagen, å fordype seg i kjærlighetens filosofi og prøve å svare på hva man egentlig mener med «å elske»?
Test deg selv
«J’aime, donc je suis» - «Jeg elsker, altså er jeg» er tittelen på Vincent Cespedes’ bok - eller arbeidshefte, om man vil. Cespedes er en ung, fransk filosof, som fikk sitt gjennombrudd i 2001 da han debuterte med en filosofisk bok om virkelighetsfjernsyn. Siden har han gjort den allment tilgjengelige filosofien til sitt varemerke, og skriver heller korte bøker om aktuelle temaer, enn store teoritunge verker (selv om han har forsøkt seg også på det siste).
Skjønt det fortsatt ikke var ferie, og verken campingvogn eller strand var i sikte, tilbrakte undertegnede noen timer i sofaen med «Jeg elsker, altså er jeg». Boka er delt inn i ti omtrent like lange kapitler, hvert av dem utstyrt med rikelig plass til å notere i margen, fullføre de store filosofenes tanker, og ikke minst svare på alle spørsmålene i beste «test-deg-selv»-stil, ellers mest kjent fra ukebladene.
Cespedes åpner sin, eller vår, reise i kjærlighetens filosofi ved å gå inn på nettopp kjernen i fenomenet: kjærlighet som noe som overskrider selvet, som får oss til å gå ut av oss selv, inn i noen andre, ut av egoismen, inn i altruismen. Men hva skjer om vi ikke blir elsket tilbake?
Cespedes gjør det enkelt for seg selv ved å bruke elementær eliminasjonsmetode: den ikke gjengjeldte kjærligheten er en romantisk idé. Kjærlighet er noe som skjer, noe som oppstår mellom to mennesker, og slett ikke en følelse, slik romantikerne vil ha det til. Etter å ha skrevet ned min egen forklaring på fire sitater fra den belgiske poeten og filosofen Claire Lejeune, krysser jeg av for dem som passer best med min egen oppfatning, og oppnår «gjensidighetskoeffisient: 9». Ifølge Cespedes ser jeg på kjærlighet som en lagidrett, og «kontrakten» gjør meg tryggere, forsikrer han. Men fortsetter like etterpå: «hva om du tok litt feil?».
Reaksjonære eksperter
Ja, hva om jeg tok litt feil?
- Er det alvorlig, doktor?
- Poenget mitt er ikke å gi noen råd. Hvis det er noe i din oppfatning av kjærlighetsbegrepet du mener er feil, vet du det sannsynligvis best selv. Ikke fordi alle går rundt med et svar inni seg, men fordi filosofien og den filosofiske metoden gjør deg i stand til å tenke over spørsmålet, sier Vincent Cespedes når vi snakker med ham på en ikke alltid stabil telefonlinje fra Tunis.
For hadde jeg stilt spørsmålet til en hvilken som helst slags «ekspert», ville svaret vippet mot det reaksjonære, sier filosofen.
- Dette til tross for at de sannsynligvis føler seg like «lost» i spørsmålet som alle andre. Heller ikke filosofene kommer noe særlig bedre fra det. Nietzsche hadde for eksempel et elendig kjærlighetsliv, fortsetter Cespedes, som selv er singel.
- Men jeg tror vi kommer et godt stykke videre om vi klarer å se på oss selv og spørsmålene vi stiller oss med velvilje. Om du klarer å stille spørsmål ved spørsmålene du stiller, begynner du kanskje å nærme deg.
Å nærme seg, altså. Det samme prinsippet gjelder for teorien som for praksis: Det er i den konkrete bevegelsen kjærligheten er, og ikke i et vakuum av individuelt håp, mener Cespedes.
- Den andre berører og virker inn på selve min identitet - noe man ser på mennesker som har holdt sammen lenge - de likner hverandre etter hvert i ett og alt. Kjærlighet mellom mennesker inntreffer hele tiden, det er en hendelse. Om den ikke skjer, er den heller ikke.
Karrierebygging
- Hvem har du laget dette arbeidsheftet for?
- Det kan være hvem som helst, mitt prosjekt er å få filosofien ut til alle. Men jeg merker meg at single kvinner i midten av 30-årene er spesielt opptatt av dette. Mange går rundt og lurer på hvorfor de ikke møter noen - men har de samme syn på kjærligheten og kjærlighetsforholdet som de har på det å bygge seg en karriere. Dette forklarer suksessen til diverse datingsteder på nettet: da kan vi plukke ut akkurat det vi vil ha av en partner. Det er som å gå på handletur. Å bli forelsket er noe helt annet: på fransk sier vi «tomber amoureux», som engelskmennene sier «fall in love». Det er noe som inntreffer, ikke et bevisst karrierevalg. Så ender vi altså med å inngå en pakt, istedenfor å elske.
- Hva har du imot parforholdet?
- Rent bortsett fra min erfaring med at personer som lever i parforhold ofte er kjedeligere enn andre, har jeg ingen motforestillinger mot parforhold per se. Det jeg er veldig skeptisk til, er «paringen» samfunnet bedriver - absolutt alle skal på død og liv presses inn i de samme relasjonene. Jeg mener det er fordi samfunnet tjener på det.
- Livene til folk flest er stadig mer preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Kan ikke parforholdet være et verdifullt stabilt element i manges liv?
- Kanskje. Men jeg mener som Wilhelm Reich at når man elsker, må man akseptere usikkerheten.
Oppskrift
Det etablerte parforholdet som den eneste aksepterte samlivsformen fører til at folk stenger seg mer inne. Dette er det motsatte av hva kjærlighet er - åpenhet og utveksling, mener filosofen.
- Jeg vil at den eller de jeg elsker skal føle seg enda friere, sier han, og viser til boka hvor han siterer Gilles Deleuze: Å elske er å gi seg over, ikke å kalkulere med hvordan en kan nærme seg, heller ikke ved å søke kompromisser. Man skal ikke følge noen oppskrift, mener Cespedes.
- Gir du ikke en oppskrift med denne boka?
- Jeg mener at jeg ikke gjør det. Som jeg sa tidligere, kan det godt være at man kommer fram til noe helt annet enn det jeg mener om man tar sine egne spørsmål på alvor. Det eneste jeg virkelig synes er trist, er at ungdommen, som skulle vært de som fant opp sine egne måter å elske på, virker like dønn konservative som sine foreldre.
Og som et lite P.S.: I filosofiordboka til André Lalande, et obligatorisk hjelpemiddel for alle franske studenter i faget, står «amour» rett etter «amoral». Kanskje det ikke er helt tilfeldig.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.