Vi treffer Patricia Molloy på Grünerløkka, og går sakte oppover mot Akerselva, i jakt på en kafé for en morgenkaffe. Molloy arbeider i den kanadiske organisasjonen War Resisters, som jobber for at amerikanske desertører skal få asyl i Canada.

Molloy har aldri vært i Oslo før, og ville kanskje ikke kommet denne gangen heller, hadde det ikke vært for at en viss Jason Kenney også befinner seg i Oslo for tiden.

Kenney, den kanadiske immigrasjonsministeren, er i Oslo for å søke medlemskap i Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance and Research (ITF), som for tiden har kontor i Oslo.

- Ta lærdom

- Det er godt at Canada anerkjenner sitt svik mot jødiske flyktninger under krigen, da de sendte skip med jødiske flyktninger tilbake. Arbeidet med å bevare minnene fra dette sviket og fra Holocaust er svært viktig, uttaler Molloy til Klassekampen.

Det hun imidlertid reagerer på er det hun kaller «skinnhelligheten» i den kanadiske regjeringen, som samtidig med at de jobber for å rette opp sviket mot jødiske flyktninger «fortsetter å deportere soldater som ikke ønsker å delta i krigen i Irak eller Afghanistan.»

Professor Molloy underviser til daglig i kommunikasjonsstudier ved Wilfrid Lauriea universitetet i Toronto, Canada.

Selv forteller hun at hun har vært en antikrigsaktivist helt siden 1980-tallet, og har jobbet for The Canadian Peace Alliance. Hun har tatt veien fra Toronto til Oslo, for at immigrasjonsministeren skulle føle at protestene mot hans politikk følger ham over landegrensene også.

Men det er «helt betydningsløst», hvis vi ikke tar lærdom av Holocaust og forhindrer forfølgelse og overgrep. Det fikk hun da også meddelt en immigrasjonsminister, som var tydelig overrasket da kvinnen hilste på ham, påkledd en T-skjorte med teksten «Iraq War - Bagdad - Say Yes to soldiers who say NO».

- Det er veldig bra at vi endelig tar ansvaret for hvordan vi behandlet jødiske flyktninger under Holocaust. Det må vi ta lærdom av. Men hvorfor deporterer du da amerikanske soldater som har søkt asyl, spurte hun den kanadiske ministeren, som svarte at hun «ikke måtte politisere saken.»

Deportering

- Men dette handler jo om politikk. Det handler om å deportere mennesker som har søkt beskyttelse i Canada.

- Jeg har vært aktivist i mange år, men det var først etter at hun fikk høre om den amerikanske desertøren Jeremy Hinzman at jeg begynte å knytte meg til War Resisters. Hinzman fra eliteinfanteriet, 82nd Airborne, hadde vært soldat i Afghanistan. Han søkte om å flyttes til en ikke-stridende divisjon, men fikk avslag. Kort tid etter at han kom hjem til USA, fikk han vite at han skulle til Irak.

- Han orket ikke tanken på å delta i en krig han ikke trodde noe på. Så i januar 2004 kjørte han opp til Canada og søkte asyl for å unngå de strenge immigrasjonslovene i Canada, sier hun.

Mange har gått under jorda

Det finnes rundt 50 amerikanske desertører som har søkt om asyl, men Molloy tror at det i tillegg kan være rundt 250 under jorda. Ingen av søkerne har fått asyl, og med nye konservative Harper-regjeringen i Canada, har deportasjonen av soldatene startet.

Under Vietnamkrigen flyttet så mange som 50.000 amerikanske desertører til Canada på flukt fra Vietnamkrigen, og regjeringen den gang måtte ta stilling til om desertører skulle nektes adgang inn til landet.

- Det endte opp med at de den gang fikk lov til å immigrere som alle andre inn til landet. Slik er det ikke lenger. Canada krever at immigranter søker om immigrasjon fra hjemlandet, og ingen av desertørene hadde råd til å vente på en lang saksbehandling. De måtte ut og det måtte skje fort, forteller Molly.

Ifølge Molloy var det Hinzman som først kom på at han kunne søke asyl, og omgikk på den måten den lange ventetiden for immigrasjonen.

- Det var da vi fikk den konservative regjeringen at ting tok helt av, og at deportering av soldater begynte å skje, sier Molloy til Klassekampen.

Lobbying

Gruppen har jobbet intenst i to år for å få the kanadiske parlamentet til å stemme for en innstilling til regjeringen om at deporteringen av soldatene måtte stanse, og at de har rett til å søke og å få innvilget asyl.

- Etter intenst arbeid fikk vi parlamentet til å stemme for innstillingen under to forskjellige regjeringer, sist under den nye konservative Harper-regjeringen, forteller Molloy.

Innstillingene er ikke-bindende for regjeringen, så sant ikke parlamentet fremmes mistillitsforslag mot regjeringen, og det har opposisjonen sagt at den ikke vil gjøre nå.

Harper-regjeringen fortsetter å deportere soldatene, og tar ikke hensyn til innstillingen fra parlamentet. Soldaten Robin Long ble deportert i fjor og soner nå en 15 måneders dom i et amerikansk fengsel. Hinzman har fått beskjed om at han skal deporteres, sammen med sin tre ukers gamle baby, og den kvinnelige soldaten Kimberly Rivera risikerer det samme.

- Kimberly vil bare være mor og leve i fred. Det burde hun få lov til. Vårt håp er at den sittende regjeringen blir felt. Først da er det håp for bedring, sier Molloy.