- Det er kaos i det somaliske miljøet nå. Folk får ikke være i fred her, og tenker at det er bedre å flytte hjem til et land med krig, sier Arifi Mahamod Ali.

Ali forteller at somaliske mødre hun kjenner, er opprørt over tiltakene mot omskjæring.

- Vi blir så sinte. Nå som mange skal reise ut på ferie, er folk redde for at de skal bli stoppet på flyplassen og nektet utreise fordi de er somaliere, sier hun.

- Mange opplever at de blir oppsøkt av Barnevernet på grunn av bekymring for omskjæring. Men hvor mange jenter som er oppvokst i Norge har de funnet som er omskåret? Ingen. Nå vil vi ikke mer, vi tåler ikke mer, sier hun.

Vil respekteres

Klassekampen har snakket med flere mødre som er fortvilet - særlig over Barnevernets metoder.

- De respekterer verken meg eller jentene mine, sier en mor som har hyret advokat Thomas R. Wyller for å få hjelp til å håndtere det hun mener er invaderende oppførsel fra Barnevernet, basert på anonyme tips politiet har mottatt. For å verne barna vil hun ikke stå fram med fullt navn.

Klassekampen har sett rapporter fra lærer, barnehager og helsepersonell som ikke har bekymringer i forhold til kvinnens barn. Kvinnen har fire døtre, og det har kommet bekymringsmeldinger om at to av dem skulle reise til Somalia, den ene for tvangsgifte og begge for omskjæring.

- Ingen av mine jenter er omskåret. De er født i Norge, og inntil for noen måneder siden har jeg tenkt at vi er en norsk familie som lever etter norske lover. Nå vil ikke jentene mine bo i Norge lenger, hele familien blir redde og usikre av at Barnevernet kommer på døra når det passer dem, sier hun.

Ifølge moren motsetter de to eldste døtrene på 14 og 15 år seg underlivssjekk, men nå har Barnevernet bestilt time til underlivskontroll for alle de fire døtrene, og de reiser sak overfor fylkesnemnda for å sikre at undersøkelsene blir gjennomført.

Ikke samsvar

Lege Sverre Sand ved kvinneklinikken på Ullevål universitetssykehus mener det ikke er samsvar mellom det de undersøker, og måten media framstiller virkeligheten. Han mener oppmerksomheten rundt omskjæringsproblematikken grenser til massehysteri.

- Vi har hatt folk som ringer hit og forteller at naboen er fra Somalia, at de har vært borte i helgen, og at det da kan hende barna blir omskåret. Politiet har rykket ut og hentet barn, og det har vist seg stort sett å være blindskudd, sier Sand, som mener barna blir ofre.

- Hvorfor fokuseres det ikke mer på foreldrene? Er det riktig at barn på bakgrunn av farge og etnisitet havner i en slik gruppe? Dersom noen omskjæres, er det foreldrene som gjør noe galt, da må foreldrene innkalles til regelmessige møter. Man kan ikke kollektivt undersøke alle barna, sier han.

15 henvendelser

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) har i løpet av de siste to og et halvt årene fått femten henvendelser fra ulike personer som mener seg diskriminert i forbindelse med at barna er blitt sjekket for omskjæring. Etter det OMOD har fått opplyst, var det snakk om omskjæring i to av de 15 tilfellene, og dette skal ha foregått før innvandring til Norge.

- Det er en praksis der de kommer fra. Når de kommer hit, forstår de at det er en forferdelig praksis, sier de Leon.

Utfordrende

Kjersti Halvorsen, avdelingssjef for oppvekst og ansvarlig for Barnevernet ved bydel St. Hanshaugen, sier til Klassekampen at den lave tilliten mellom det somaliske miljøet og Barnevernet gir grunn til bekymring.

- Det er alltid en utfordring å klare å gjennomføre en bekreftelse på hvordan barn har det, og samtidig få med seg foreldrene. Hvordan man kan få gjort slike undersøkelser juridisk, er et kjempedilemma. Når dette har vært en problemstilling, har vi alltid konferert med jurister, i tillegg til å bruke barnevernsmessig skjønn, sier Halvorsen.

LDO vil undersøke

Likestillings- og diskrimineringsombudet vil nå gå omskjæringssakene etter i sømmene.

- Vi har mottatt en henvendelse fra OMOD, som viser til et innslag på Dagsrevyen om underlivssjekk ved mistanke om omskjæring. Vi vil nå se nærmere på om både frivillige og tvungne undersøkelser kan være diskriminerende på bakgrunn av kjønn eller nasjonalitet, og vi vil også undersøke rettssikkerhetsperspektivet, sier Bjørg Undstad, leder for samfunnsavdelingen hos LDO.

Rådgiver hos Barneombudet Camilla Kayed er forsiktig med å kritisere Barnevernets metoder.

- Man har i årevis klaget over at det systemet som skal ta vare på barn, ikke har gjort jobben sin. Nå ser det endelig ut til at Barnevernet tar dette på alvor, de plikter å gjøre undersøkelser når de får inn en bekymringsmelding. Dette er vanskelige problemstillinger, og det er viktig at Barnevernet opptrer på en ryddig måte. Vi vet at det i mange minoritetsmiljøer er en usikkerhet og redsel overfor Barnevernet, og der har Barnevernet en stor kommunikasjonsutfordring. Det er viktig at familiene som blir berørt, vet at det er mulig å klage, sier hun.