overvåking: Daglig leder i HRS Rita Karlsen sier hun på et tidspunkt bestemte seg for å dokumentere alle samtaler med Amal Aden på bånd. Aden sier hun ikke var orientert om overvåkingen.
ikke informert: Amal Aden sier hun ikke visste om lydopptakene Rita Karlsen i Human Rights Service hadde tatt opp. [tom Henning bratlie] |
I en kommentar på Human Rights Service (HRS) sine hjemmesider innrømmer daglig leder Rita Karlsen at hun har tatt lydbåndopptak av Amal Aden: «Etter at jeg tok Aden i feilinformasjon, bestemte jeg meg for å kunne dokumentere alle videre samtaler med henne, nettopp fordi jeg tidligere har erfart hvilke beskyldninger som kan komme. Det er vel ikke annet å si enn at jeg fikk rett, og lydopptakene eksisterer. Heldigvis.» skriver Karlsen.
Dermed gir hun Amal Aden rett i en av påstandene hun kom med i lørdagens Klassekampen, hvor hun tok et oppgjør med organisasjonens arbeidsmetoder. Alle Adens påstander ble blankt avvist av organisasjonens informasjonsleder Hege Storhaug.
Forsvarer opptak
Ifølge Aden skal hun først ha fått vite om lysbåndopptakene i forbindelse med at hun ville avslutte samarbeidet med HRS.
- Lydopptak av ansatte er tillatt i en del situasjoner, men det krever saklig grunn, og at de ansatte er informert om at opptakene skjer. Å gjøre opptak av ansatte er et kontrolltiltak som de ansatte skal gjøres kjent med. Særlig dersom arbeidsgiver ønsker å beholde opptakene for å bruke dem seinere i kontrollsammenheng, sier Henning Jakhelln, professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo til Klassekampen.
Rita Karlsen hevder i sin kommentar at «det er ikke ulovlige opptak», uten å begrunne dette videre. Det lyktes ikke Klassekampen i går å få Karlsen i tale for å uttale seg om lovligheten av opptakene.
Derimot lyktes det oss å få tak i styreleder i HRS Carl August Ameln.
- Dette er som du sikkert vet regulert i straffeloven § 145a. Der framgår det at lydopptak er lovlig av samtaler som du selv deltar i, uansett om de øvrige personer er informert eller ikke. I dette tilfellet var det sterk mistanke om feilinformasjon som gjorde at den ene parten i samtalen valgte å ta den opp, sier Ameln.
- Jeg mener man bør holde opptak av samtaler til et minimum uansett hvem og hva det gjelder, men det er samtidig viktig å ha dokumentasjon, hvis man tror at man blir feilinformert eller at man skulle bli varslet om ulovligheter som skal finne sted. Jeg mener at det i dette tilfellet var fornuftig å dokumentere utsagnene med lydopptak, legger han til.
Har gjort det før
Aden på sin side hevder at hun ikke har noe å skjule. Hun mener organisasjonen «avslører at de benytter seg av uetiske metoder».
- Hva slags arbeidsgiver er det som overvåker sine ansatte?
- Hvis de ikke hadde tillit til meg, hvordan kan det da ha seg at de ansatte meg?
Også Saynab Mohamud, som tidligere har samarbeidet med Hege Storhaug og Human Rights Service, har erfaring med HRS sin bruk av avlytting.
- Jeg og mange andre som har vært borti dem. De truet oss med at de hadde lydopptak da vi gikk ut mot HRS for noen år siden, sier hun.
- Vet du noe om innholdet i opptakene, eller når de ble gjort?
- Nei. De forteller ikke om det når de gjør det, men de har truet med å bruke opptakene mot oss, sier hun.
Journalist Eva Norderhaug har jobbet tett med både Saynab, Nadia og Kadra, som tidligere har gått kritisk ut mot HRS. Norderhaug har blant annet skrevet boka «Saynab - min historie» sammen med Saynab Mohamud. Hun gjenkjenner både kritikken mot HRS og reaksjonene organisasjonen nå kommer med.
- Strategien deres er å mistenkeliggjøre disse jentene, og å blånekte på at noe kritikkverdig har skjedd. De slår hardt tilbake, og bruker jentenes vanskelige bakgrunn og oppvekst som en av forklaringene på at de går ut mot organisasjonen, sier hun.
Sikkerhet i fare
Amal Aden reagerer på at HRS på sine nettsider nå kommer med detaljerte opplysninger om det som har vært et kort og hemmelig arbeidsforhold mellom henne og HRS på et tidspunkt da Adens identitet ikke var kjent. Blant annet skriver informasjonsleder Hege Storhaug i en kommentar at Aden skal ha pekt ut navngitte barn for dem, og at Klassekampen har blåst «vår Deep Throat» i et prosjekt for å avdekke kjønnslemlestelse.
- De sier at jeg har vært deres kilde, noe jeg ikke har vært. Jeg har kun hjulpet dem med å tolke fra somalisk til norsk. Jeg har ikke funnet jenter til dem, eller formidlet taushetsbelagt informasjon, sier Aden.
HRS påstår at Klassekampens oppslag har bidratt til å sette Amal Adens sikkerhet i fare.
- Det stemmer ikke. Artikkelen i Klassekampen var godkjent av meg. Men jeg har ikke godkjent at de sprer usannheter om meg på sine hjemmesider. Nå tror det somaliske miljøet, som HRS har anmeldt for omskjæring, at det er jeg som deres hovedkilde. Det skaper problemer for meg, sier Aden, som ikke tør å gå alene i Oslo sentrum lenger.
- Hege Storhaug sier hun er en frihetskjemper, og så gjør hun det hun kan for å begrense friheten min, sier Aden. Det lyktes ikke Klassekampen å få kontakt med Hege Storhaug i går.
Hun understreker at ikke hele det somaliske miljøet er imot henne. Siden oppslaget i Klassekampen lørdag har hun mottatt flere e-post med støtte.
Leder i Somalisk Nettverk, Bashe Musse, har vært kritisk til deler av boka hennes «Se oss», men alt i alt synes han at hun har brakt viktig kritikk av det somaliske miljøet opp til debatt. Han vil også rose henne for hennes kritikk av HRS.
- Det er veldig positivt at hun også kaster lys over framgangsmetoder til organisasjoner som HRS, og at det blir en samfunnsdebatt om dette, sier Musse til Klassekampen.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.