- Det er da virkelig helt urasjonelt å skulle ha to formidlingsorganisasjoner i norsk litteratur. Nå er tiden inne for å invitere også sakprosaistene inn i Norsk Forfattersentrum.

Det er forfatter Tom Lotherington som nå slår et slag for å utvide Norsk Forfattersentrum (NF), foreningen for skjønnlitterære forfattere som ble dannet i 1968 for å formidle opplesningsjobber og forfatterbesøk på norske skoler og lignende. En stor del av oppdragene skjer i dag gjennom det offentlige prosjektet «Den kulturelle skolesekken», og i forbindelse med Bibliotekmeldingen uttalte regjeringen at det er NF som bør være den nasjonale aktøren for litteratur i Den kulturelle skolesekken.

Feil debattpremisser

I et innlegg i dagens Klassekampen tar derfor Tom Lotherington til orde for at ordningen også bør omfatte sakprosa. Lotherington har tidligere vært daglig leder i NF og sier at det bør være i organisasjonens interesse å inkludere sakprosaister:

- Sakprosaforfatterne bør med fordi det i denne gruppa finnes mange gode formidlere som behersker egne stoffområder som de skjønnlitterære ikke kan dekke. Motsetningsforholdet mellom faglitterære og skjønnlitterære forfattere er kunstig, og det behøver heller ikke være noe konkurranseforhold mellom de to.

- Dette er en sak som NF tidligere har behandlet og vendt tommelen ned for; hvorfor vil ikke de skjønnlitterære ha med sine sakprosakolleger?

- Det ble fremmet som en sak for årsmøtet i 2007, og da var det stor motstand. Det skyldes nok at man er redd for konkurranse - at man ser på markedet som begrenset.

- Er ikke det et logisk argument, da?

- Nei, for det hviler på feil premisser. Det er langt fra alle i NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, journ.anm.) som er interessert i å gjøre den type jobber som NF formidler. De fleste sakprosaister er fast ansatt i krevende stillinger og vil ikke ha formidlingsoppdrag. I realiteten vil det derfor være 200-300 sakprosaister som kan være aktuelle for NF-medlemskap. Dessuten kunne sakprosaistene utvidet det totale markedet ved å få skoleoppdrag i flere fag enn norsk, sier Lotherington.

Vil ha politisk press

NFF har tidligere prøvd å lage sitt eget formidlingsapparat, men har mislyktes på grunn av manglende oppslutning. Lotherington mener at det viser at NF ikke vil oversvømmes av sakprosaister dersom portene skulle åpnes også for disse.

- Det er ikke snakk om å åpne portene for store horder. Søknader om medlemskap vil jo fortsatt bli behandlet individuelt. Men det er nok likevel ikke uten videre stemning for endring av vedtektene i NF. Derfor burde politikerne ta tak og legge føringer for hvem som skal innbefattes av Den kulturelle skolesekken. De kan nytte høvet når Bibliotekmeldingen skal behandles.

- Hva bør de si?

- At dersom NF skal være nasjonal aktør, så bør hele litteraturfeltet være med.

- I innlegget snakker du om at NFs medlemmer har emosjonell motstand mot å innlemme sakprosaister. Er det litterært snobberi som preger NFs medlemmer?

- Det hersker i hvert fall et romantisk litteratursyn blant mange av medlemmene. Det mener jeg vi bør legge bak oss, ikke minst i dag hvor sjangrer glir over i hverandre og skjønnlitterære forfattere låner trekk fra sakprosaen og omvendt.

Utvidelse av feltet

I dagens innlegg i Klassekampen viser Tom Lotherington til siste nummer av det faglitterære tidsskriftet Prosa som gis ut av NFF, der redaktøren Karianne Bjellås Gilje på lederplass tar til orde for at sakprosaistene må få slippe til i NF.

Til Klassekampen sier hun at signalene i Bibliotekmeldingen er i strid med programformuleringen i regjeringens Soria Moria-erklæring:

- Der står det at det «er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur». Da er det merkelig at de i Bibliotekmeldingen tar til orde for å styrke Norsk Forfattersentrums formidlingsrolle, for dermed ender de opp med å bruke et begrep om litteratur som ikke involverer sakprosa. Dette signalet om å øke mandatet til NF uten å styrke dette formidlingsorganet med sakprosakompetanse, må være en glipp.

- Men hvem bør rette opp den glippen? Er det NF som da bør endre sine medlemsvedtekter, eller regjeringen som kan prioritere sakprosa ved å øremerke midler?

- Det som er viktig, er at det bevilges midler til formidling av sakprosa. Og siden man i NF allerede har en administrasjon som driver med slikt, virker det veldig rart å skulle bygge opp enda en administrasjon. En parallell er salg av norsk litteratur til utlandet, der hadde man før en organisasjon for sakprosa og en for skjønnlitteratur. Dette er nå blitt slått sammen, og det fungerer. Derfor kan det offentlige godt øremerke midler til formidling av sakprosa innen NF, om de skal bli en enda viktigere nasjonal aktør for litteraturformidling.

- Men kan du skjønne skepsisen blant de skjønnlitterære forfatterne som allerede synes de har knapt nok inntektsgrunnlag som det er?

- Den frykten er overdrevet. Jeg tror en åpning for sakprosaforfattere i NF vil styrke organisasjonen, og åpne for interessante samarbeidsprosjekter på tvers av sjangergrenser, sier Bjellås Gilje og fortsetter:

- Dette handler ikke om at sakprosaforfattere skal spise seg inn på det skjønnlitterære feltet. Det er utvidelse av formidlingsfeltet som er mitt ønske, og den oppfatningen deler jeg med mange av de som jobber for å styrke sakprosafeltet i Norge i dag. Blant norsklærere er det for eksempel signalisert et stort behov for kunnskap om og opplevelser av sakprosatekster i skolen - det så vi på Landslaget for norskundervisnings årskonferanse denne våren. Her kan sakprosaforfattere og skjønnlitterære forfattere faktisk samarbeide og gi hverandre drahjelp.

Motstand innen NF

I Norsk Forfattersentrum er forfatter Line Baugstø styreleder. Hun forteller at hun som styremedlem i 2007 var med på å fremme det kraftig nedstemte forslaget om å inkludere sakprosaister i NF. Og som styreleder følger hun lojalt det vedtaket:

- Vi kan godt ta en debatt på dette, men det er ikke så lenge siden et samlet årsmøte sa et rungende nei til dette forslaget. Derfor er nok ikke dette en høyaktuell problemstilling for NF nå.

- Men det høres ikke ut som du personlig er så negativ til forslaget?

- Jeg er ingen absolutt motstander og ser fordeler med samarbeid. Det kan bli fruktbart. Men samtidig mener jeg at Karianne Bjellås Gilje og NFF kanskje har tolket regjeringens uttalelser i Bibliotekmeldingen litt langt. De tolker det dit hen at vi er blitt den eneste aktøren for offentlig formidling, og slik er det jo ikke. For formidling kan være mer enn Den kulturelle skolesekken.

- Og vi vet jo ennå ikke hva de økonomiske rammene på dette blir, dette er noe som foreløpig er i startgropa. Derfor synes jeg NFF er litt vel raske med å definere denne nye rollen for oss. Selv om jeg godt kan diskutere dette, så ser jeg helst at vi kommer oss ut av startgropa og ser hva vårt nøyaktige handlingsrom blir, før vi tar de store debattene, sier Baugstø.