Fredag 5. juni 2009
- Kritikerne må lese bedre
Kritikerne har et ansvar, men vi kan ikke vedta oss bort fra manns­dominansen i ­litteraturen, mener Tom Egil Hverven.

- Jeg synes det er meningsløst å hevde at kvinner skriver annerledes enn menn. Jeg nekter å godta den problemstillingen, sier Tom Egil Hverven, hovedanmelder for Klassekampens bokmagasin.


Bakgrunnen for uttalelsen er intervjuet Klassekampen gjorde med sosiolog Unn Conradi Andersen i gårsdagens avis. Hun lanserte denne uka boka «Har vi henne nå?», som gjennom konkrete analyser av mottakelsen av fire forfatterskap (Marie Takvam, Herbjørg Wassmo, Vigdis Hjorth og Hanne Ørstavik) forsøker å vise strukturene som gjør at kvinners bøker blir lest på en annen måte enn menns.


Hverven er enig i at offentlighetens rammer er trangere for kvinner enn for menn.


- Forfatterne Unn Conradi Andersen skriver om, er jo blant dem som har vært med på å endre det. Men det er åpenbart at samfunnet og kulturen som sådan har et etterslep, og at det er lettere for menn å komme til. Samtidig må det være lov for meg og for andre som leser bøker, å si at vi liker enkelte bøker bedre enn andre, uten å drive kjønnskvotering.


- Men er det ikke en fare for at disse valgene er basert på kjønnsstereotypier uten at vi selv er klar over det?


- Jeg som mann må være bevisst på at litteratur skrevet av menn gjerne uttrykker en oppfattelse av verden jeg finner det lettere å identifisere meg med. Men det er ikke lett å generalisere, for det finnes alltids eksempler på god litteratur som gjør det motsatte, sier Hverven, og legger til at han har lest og ment mye om både Hjorth og Ørstavik.


- Det er ingen ting som tyder på at disse forfatterne har mindre universelle ambisjoner enn deres mannlige kolleger, sier han.


- Må skrive bedre


I kjølvannet av universalismedebatten som gikk i Klassekampens spalter i årsskiftet 2006/2007, og som Conradi Andersen refererer til i sin bok, skrev daværende bokredaktør Bendik Wold at «om maktforholdene i litteraturen skal endres, må antakelig kvinner skrive andre bøker».


- Er du enig i dette, Hverven?


- Nå er dette et løsrevet sitat fra en lengre kommentar i en komplisert debatt. For at kvinner skal komme høyere opp på kanonlistene, må de skrive bedre bøker. Men at det også har med leseren å gjøre, er det liten tvil om. Kritikerne må lese bedre.


- Er det noe du selv er bevisst på i ditt arbeid som kritiker?


- Jeg forsøker å øke min egen bevissthet om det, og ser at når jeg setter opp lister og prioriteringer, ja, så blir det mye menn.


- Hvorfor blir det slik?


- Det er vel ikke noe mer mystisk enn at vi lever i en kultur som er dominert av menn. Man kan ikke bare vedta en ny praksis, og så blir det slik. Vi må lese hver enkelt bok, og forholde oss til den. Da er kjønn bare ett av flere aspekter.


«Feminin kroppslig»


Forfatter Brit Bildøen sier til Klassekampen at hun er glad for å få belyst det hun og flere av hennes kolleger har «gått rundt og påstått uten å ha belegg for».


- Vi har lest anmeldelser og ut fra dem oppfattet at mottakelsen av kvinnelige og mannlige forfattere er ulik, men det er veldig spennende å få en gjennomgang som den Conradi Andersen har gjort her, uttaler hun.


Bildøen kom tidligere i år med essaysamlingen «Litterær salong», som tok for seg ti kvinnelige forfatterskap som gjerne har blitt oversett når kanon skal skrives. Det uttalt feministiske prosjektet har også sammenheng med Bildøens egne erfaringer som kvinnelig forfatter.


I 2004 skrev for eksempel Cathrine Krøger i Dagbladet om Bildøen at «hun har en språklig sensualitet og ‘feminin kroppslig’ evne til å bevege språket».


- Skriver ikke kvinner på en annen måte, i kraft av å ha ulike erfaringer knyttet til det å være kvinne i en kvinnes kropp?


- Vi tar med oss våre erfaringer inn i litteraturen, og ulike ståsted har ulike erfaringsrom. Men det er en annen ting enn å si at kvinner skriver på én måte, og menn på en annen. Det er derfor jeg har gått ut og sagt at det er et problem at smaken er maskulin. Det finnes faktisk et stort erfaringsrom som ikke er så kjent, og som vi heller ikke blir kjent med når vi diskuterer at kvinner skriver om kvinner og menn om det eksistensielle.


- Kan endres raskt


- Er du enig med Tom Egil Hverven i at dette ikke er noe vi kan vedta oss bort fra?


- Han har mye rett i det. Men vi er nødt til å forholde oss til det hvis det skal bli noen endring. Derfor er det også verdifullt at det kommer en slik bok, som kan vise hva som skjer på det litterære feltet og hvordan forfatterstrategiene endrer seg i takt med dette. Om folk tar det alvorlig, tror jeg faktisk det kan endre seg ganske raskt.


I «Har vi henne nå?» beskriver Conradi Andersen hvordan Hanne Ørstavik og Vigdis Hjorth benytter ulike strategier for å møte betegnelsen «kvinnelig forfatter».


- Hva slags strategi har du lagt opp til, Bildøen?


- Det er et godt spørsmål, jeg har tenkt litt på det. I tråd med mitt milde vesen har det nok vært en slags mellomstrategi hvor jeg har gjort ting så godt jeg har kunnet, og latt som om alt er i sin skjønneste orden. Så synger jeg av og til ut om hvor urettferdig det er at kvinnelige forfattere blir behandlet annerledes, og hvor håpløst det er at vi ikke har kommet lenger.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.22
Lørdag 26. mai 2018
EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.
Fredag 25. mai 2018
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.
Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk