Etter opptellingen etter første valgomgang i presidentvalget i Iran ble det klart at Akbar Rafsanjani og Teherans ytterliggående borgermester Mahmoud Ahmadinejad går videre til en annen valgrunde kommende fredag. Akbar Rafsanjani, som satt som president fra 1989 til 1997, var regnet som en klar første kandidat. Men at Ahmadinejad går videre til en annen valgomgang regnes som overraskende.– Ja, dette er overraskende, sier Bjørn Olav Utvik, ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. – Ahmadinejad tilhører den nykonservative fløyen i iransk politikk, og ingen trodde denne fløyen ville utgjøre en reell konkurranse. Man har tidligere antatt at de ville kunne klare å oppnå rundt 15 prosent.Ny valgomgangDe foreløpige resultatene som kom fram i går ga Rafsanjani 20,8 og Ahmadinejad 19,3 prosent av stemmene. På en tredjeplass kom den reforminnstilte geistlige Mehdi Karroubi med 17,5 prosent, den konservative tidligere politisjefen Mohammed Baqer Qalibaf fikk 13,9 prosent, mens reformistenes kandidat Mostafa Moin fikk bare 13,7 prosent, melder NTB. Ettersom ingen av kandidatene fikk mer enn 50 prosent blir det avholdt en annen valgomgang fredag, for første gang i Irans historie.Nykonservativ framgangFør valget ble det påpekt at de konservative i iransk politikk trolig hadde for mange kandidater og at dette kunne svekke deres muligheter. Valgresultatet har delvis bekreftet dette, men også styrket de nykonservatives posisjon i forhold til de mer tradisjonelt konservative. Ahmadinejad tilhører de nykonservative.– Det har nå dannet seg et klarere bilde av at de nykonservative fortsetter sin framgang, og at disse nå står overfor de mer sentrumsorienterte kreftene, sier Utvik.Samtidig gjør Ahmadinejads andreplass det enda mer sannsynlig at Rafsanjani vinner det endelige valget.– Nå vil det være ekstremt overraskende hvis ikke Rafsanjani vinner, fordi alle som vil ha en reformvennlig kandidat trolig vil samle seg bak ham.– Hvis det skjer, vil det også bety en klarere todeling av iransk politikk mellom reformvennlige og de som motsetter seg reform. Får motstandRafsanjani regnes som mer pragmatisk og reformvennlig enn sin motstander, men han vil få motstand i en konservativ nasjonalforsamling. Likevel tror ikke Utvik at den økende kulturelle friheten og ytringsfriheten fra de seneste årene vil bli rullet tilbake.– Men resultatet er en trøkk i trynet på reformbevegelsen, bekrefter Utvik.Det ble i helga framsatt anklager om valgfusk, blant annet fra kandidaten Mehdi Karroubi, ifølge NTB. – Det har skjedd en bisarr innblanding. Penger har skiftet hender. De kan godt anklage meg og trekke meg for retten, men jeg kommer til å oppgi navn på personer i maktposisjoner i mitt forsvar, sa Karroubi lørdag.ValgboikottFredsprisvinner Shirin Ebadi erklærte i går at hun kommer til å boikotte andre valgomgang på grunn av valglovene hvor det konservative prestestyret i Iran bestemmer hvem som får stille som kandidater til valg. Over tusen kandidater ble nektet å stille og ingen kvinnelige kandidater slapp igjennom prestestyrets siling.– Så lenge denne tilsynsloven eksisterer, kommer ikke jeg til å delta i noe valg, sa Ebadi til nyhetsbyrået AFP.@sitat:«Eesultatet er en trøkk i trynet på reformbevegelsen» bjørn olav utvik, uio@

Etter opptellingen etter første valgomgang i presidentvalget i Iran ble det klart at Akbar Rafsanjani og Teherans ytterliggående borgermester Mahmoud Ahmadinejad går videre til en annen valgrunde kommende fredag. Akbar Rafsanjani, som satt som president fra 1989 til 1997, var regnet som en klar første kandidat. Men at Ahmadinejad går videre til en annen valgomgang regnes som overraskende.– Ja, dette er overraskende, sier Bjørn Olav Utvik, ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. – Ahmadinejad tilhører den nykonservative fløyen i iransk politikk, og ingen trodde denne fløyen ville utgjøre en reell konkurranse. Man har tidligere antatt at de ville kunne klare å oppnå rundt 15 prosent. Ny valgomgangDe foreløpige resultatene som kom fram i går ga Rafsanjani 20,8 og Ahmadinejad 19,3 prosent av stemmene. På en tredjeplass kom den reforminnstilte geistlige Mehdi Karroubi med 17,5 prosent, den konservative tidligere politisjefen Mohammed Baqer Qalibaf fikk 13,9 prosent, mens reformistenes kandidat Mostafa Moin fikk bare 13,7 prosent, melder NTB. Ettersom ingen av kandidatene fikk mer enn 50 prosent blir det avholdt en annen valgomgang fredag, for første gang i Irans historie. Nykonservativ framgangFør valget ble det påpekt at de konservative i iransk politikk trolig hadde for mange kandidater og at dette kunne svekke deres muligheter. Valgresultatet har delvis bekreftet dette, men også styrket de nykonservatives posisjon i forhold til de mer tradisjonelt konservative. Ahmadinejad tilhører de nykonservative.– Det har nå dannet seg et klarere bilde av at de nykonservative fortsetter sin framgang, og at disse nå står overfor de mer sentrumsorienterte kreftene, sier Utvik.Samtidig gjør Ahmadinejads andreplass det enda mer sannsynlig at Rafsanjani vinner det endelige valget.– Nå vil det være ekstremt overraskende hvis ikke Rafsanjani vinner, fordi alle som vil ha en reformvennlig kandidat trolig vil samle seg bak ham.– Hvis det skjer, vil det også bety en klarere todeling av iransk politikk mellom reformvennlige og de som motsetter seg reform. Får motstandRafsanjani regnes som mer pragmatisk og reformvennlig enn sin motstander, men han vil få motstand i en konservativ nasjonalforsamling. Likevel tror ikke Utvik at den økende kulturelle friheten og ytringsfriheten fra de seneste årene vil bli rullet tilbake.– Men resultatet er en trøkk i trynet på reformbevegelsen, bekrefter Utvik.Det ble i helga framsatt anklager om valgfusk, blant annet fra kandidaten Mehdi Karroubi, ifølge NTB. – Det har skjedd en bisarr innblanding. Penger har skiftet hender. De kan godt anklage meg og trekke meg for retten, men jeg kommer til å oppgi navn på personer i maktposisjoner i mitt forsvar, sa Karroubi lørdag. ValgboikottFredsprisvinner Shirin Ebadi erklærte i går at hun kommer til å boikotte andre valgomgang på grunn av valglovene hvor det konservative prestestyret i Iran bestemmer hvem som får stille som kandidater til valg. Over tusen kandidater ble nektet å stille og ingen kvinnelige kandidater slapp igjennom prestestyrets siling.– Så lenge denne tilsynsloven eksisterer, kommer ikke jeg til å delta i noe valg, sa Ebadi til nyhetsbyrået AFP.@sitat:«Eesultatet er en trøkk i trynet på reformbevegelsen» bjørn olav utvik, uio@