- Vi mener at vi med Store norske leksikon på nett forsvarer vår plass som nasjonalleksikon samtidig som vi benytter nettets muligheter til brukerinnhold. Det er den kombinasjonen som gjør oss bra, sier Kunnskapsforlagets sjefredaktør Petter Henriksen om Store norske leksikons overgang fra å være et oppslagsverk på papir til å bli et internettbasert leksikon som kombinerer «kvalitetssikrede artikler og brukerartikler i et fruktbart samspill».

Men denne utviklingen er det samtidig mange som er skeptisk til. Pressen blir for eksempel jevnlig kritisert for ukritisk å bruke Wikipedia som nøytral og pålitelig informasjonsbase.

Viktig distinksjon

Slik sosiologistudent Morten Haave gjorde i sin kronikk «Sikre kilder?» i torsdagens Klassekampen. Der nøyde han seg ikke med å kritisere Wikipedias utbredelse i avisredaksjonene, han var også skeptisk til Store norske leksikons sjangerblandende nettsatsing.

For eksempel var han veldig skeptisk til en artikkel om «vaksinering på verdensbasis» ført i pennen av statsminister Stoltenberg og en lovprisende artikkel om laks av tidligere laksemarkedsfører Arne Hjeltnes. Artikler han mener visker ut grensen mellom etterrettelig og tendensiøs informasjon slik at det blir vanskeligere å trenge gjennom informasjonståka.

Sjefredaktør Petter Henriksen i Kunnskapsforlaget sier at han er lydhør for Haaves synspunkt.

- Den nye leksikonmodellen forutsetter at skillet mellom kvalitetssikrede artikler og brukerartikler blir oppfattet av brukerne. Foreløpig har vi ikke mottatt tilbakemeldinger om at distinksjonen ikke er oppfattet av brukere flest. Og jeg ser at også Haave heldigvis har oppfattet riktig; Stoltenberg- og Hjeltnes-artiklene er brukerartikler.

- Men er ikke disse artiklene tekstreklame eller meningsytringer?

- Jeg vil først si at begge disse forfatterne ble invitert inn, så dette er ikke akkurat regulær artikkelproduksjon. Men artiklene bør vurderes som hvilken som helst annen brukerartikkel.

- I artikkelen Arne Hjeltnes har skrevet går det ikke fram at han tidligere har jobbet i Eksportutvalget for fisk og i lakseselskapet Marine Harvest. Er det ikke uheldig at man som leser ikke får vite hvilke interesser budskapets avsender har?

- Forfattere av brukerartikler må være registrerte brukere hos oss. Ellers har vi lagt oss på nettets vanlige kjøreregler når det gjelder opplysninger om forfatteren. Det er valgfritt hva man vil fortelle om seg selv, det er også mulig å bruke alias.

Mer kvalitetssikring

Petter Henriksen forteller at kvalitetssikringen av de tradisjonelle leksikonartiklene nå er mer omfattende enn tidligere.

- Der vi på de gamle papirverkene hadde en stab på 250 fageksperter, har vi nå 400 og det blir stadig flere.

- Men blir brukerartiklene kvalitetssikret på noen som helst slags måte?

- I utgangspunktet står artiklene på trykk for brukerens regning. Og når de legges ut får vedkommende fagansvarlige beskjed om dette. Og er teksten god nok, kan den flyttes over til de kvalitetssikrede artiklene etter eventuell redigering. Brukerartikler som ikke blir godtatt som kvalitetssikret, velger vi å la bli liggende såframt de ikke er direkte krenkende. Dette kan fungere som en viktig oppmuntring for dem som har skrevet dem, og det er også viktig som dokumentasjon. Det er fint også at denne delen av nettstedet er mangfoldig og levende, sier Petter Henriksen.

- Men har dere vegret dere for å knytte merkevarenavnet Store norske leksikon til artikler som helt klart ikke er leksikalske?

- Gjett om dette har vært gjenstand for mange runder og varme diskusjoner blant leksikonveteraner. Men vi er på linje med utviklingen i andre europeiske land og dette kjennes riktig. Det er veldig bra endelig å slippe papirleksikonets tvangstrøye slik at nasjonalleksikonet kan få stor bredde og dybde.

- Haave mener at dette bidrar til å rive ned grensene for hva som er nøytral kunnskap. Hvordan skal dagens brukere manøvrere i dette landskapet?

- Helt enkelt så lenge du holder det på snl.no: Artikler med kvalitetssikret-stempel blir gått god for av en synlig fagansvarlig og står for leksikonredaksjonens regning. Artikler med brukerartikkel-stempel står for brukerens egen regning.